Styringsmekanismen for forsyningssikkerhet er vedtatt - hva skjer nå? - Hjort
Hva leter du etter?

Styringsmekanismen for forsyningssikkerhet er vedtatt – hva skjer nå?

Kraftsituasjonen i Norge er nå heldigvis langt mer betryggende enn den var da regjeringen varslet den nye styringsmekanismen høsten 2022. Selv om kraftprisene i Sør-Norge er høyere enn det vi har vært vant med tidligere i Norge, anser NVE ressurssituasjonen for å være god. Til tross for dette er kraftprodusentene fremdeles underlagt en egen rapporteringsordning frem til mai 2024.

Regjeringens forslag til en ny styringsmekanisme for forsyningssikkerhet ble endelig vedtatt av Stortinget 5. mars 2024, men trår først i kraft fra den tid Kongen (Energidepartementet) bestemmer. Styringsmekanismen består av ulike virkemidler som samlet er ment å bidra til å styrke forsyningssikkerheten i perioder med usikkerhet i både det norske kraftsystemet og i energimarkedene rundt oss.

Styringsmekanismens tre hovedelementer

Formålet med styringsmekanismen er først og fremst å «etablere virkemidler som samlet skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten i perioder med økt usikkerhet i det norske kraftsystemet og i energimarkedene rundt oss» (Prop. 33 L 2023-2024 s. 5). Styringsmekanismen som ble vedtatt av Stortinget består av tre hovedelementer:

  1. Ny formålsbestemmelse i vassdragsreguleringsloven § 1 a
  2. Krav om strategi for å bidra til forsyningssikkerhet i vassdragsreguleringsloven § 29 a
  3. Forskriftshjemmel om rapportering for vannkraftproduksjon i energiloven § 6-2 fjerde ledd

Vi har tidligere skrevet om styringsmekanismen da lovforslaget ble fremmet for Stortinget. Les mer her!

Styringsmekanismen i praksis

Formålsbestemmelsen tydeliggjør ansvaret den enkelte konsesjonær har for å bidra til forsyningssikkerheten. Dette ansvaret påhviler konsesjonærene til enhver tid, også når kraftsituasjonen er god. Forsyningssikkerhet er et helt grunnleggende hensyn i kraftsystemet, som konsesjonærene er godt kjent med allerede. Vedtagelsen av formålsbestemmelsen vil isolert sett derfor neppe få noen praktiske konsekvenser for konsesjonærene. Det skal imidlertid bli spennende å se om hensynet til forsyningssikkerhet vil få økt gjennomslagskraft i energimyndighetenes fremtidige myndighetsutøvelse, for eksempel i revisjonssaker.

Det nye kravet om at alle konsesjonærer skal sørge for at det utarbeides strategier for å bidra til forsyningssikkerheten i vregl. § 29 a operasjonaliserer på sett og vis formålsbestemmelsen. Disse to bestemmelsene bør sees i sammenheng. Kravet om strategier for forsyningssikkerhet vil få praktiske konsekvenser for konsesjonærene.

Bestemmelsen i vregl. § 29 a skal også følges opp med detaljerte bestemmelser i forskriften om internkontroll etter vassdragslovgivningen (IK-vassdrag). NVE hadde forslag til nye bestemmelser om disponeringsstrategier på høring sommeren 2023, men endringene har så langt ikke blitt vedtatt. I og med at loven formelt ikke har trådt i kraft enda, kan konsesjonærene nå bruke tiden fremover til å jobbe med utformingen av strategiene. De endelige strategiene kan deretter justeres når både lovbestemmelsen og de underliggende forskriftsbestemmelsene i IK-vassdrag trer i kraft.

Det siste verktøyet i styringsmekanismen er den såkalte rapporteringsordningen som skal formaliseres i kraftrasjoneringsforskriften. Bruk av rapporteringsordningen er i følge forarbeidene aktuell når kraftsituasjonen tilsier at energimyndighetene ønsker mer informasjon om disponeringen av regulert vann. Rapporteringsordningen ble første gang tatt i bruk for sommeren 2022 og det er besluttet at denne skal videreføres frem til mai 2024. Rapporteringsordningen har derfor vært i bruk i en periode der kraftsituasjonen i Norge har vært god, men der energimarkedene i Europa har vært preget av usikkerhet. Det gjenstår derfor å se om Energidepartementet mener at situasjonen i de europeiske energimarkedene fremdeles er såpass usikker at det grunnlag for nok en videreføring av rapporteringsordningen. For å unngå at bruk av ordningen fremstår som vilkårlig og for å opprettholde tilliten mellom energimyndighetene og konsesjonæren, bør ikke rapporteringsordningen tas i bruk med mindre ressurssituasjonen tilsier økt årvåkenhet – både blant produsenter og energimyndighetene.