Regjeringens forslag til en ny styringsmekanisme for forsyningssikkerhet ble endelig vedtatt av Stortinget 5. mars 2024, men trår først i kraft fra den tid Kongen (Energidepartementet) bestemmer. Styringsmekanismen består av ulike virkemidler som samlet er ment å bidra til å styrke forsyningssikkerheten i perioder med usikkerhet i både det norske kraftsystemet og i energimarkedene rundt oss.
Styringsmekanismens tre hovedelementer
Formålet med styringsmekanismen er først og fremst å «etablere virkemidler som samlet skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten i perioder med økt usikkerhet i det norske kraftsystemet og i energimarkedene rundt oss» (Prop. 33 L 2023-2024 s. 5). Styringsmekanismen som ble vedtatt av Stortinget består av tre hovedelementer:
- Ny formålsbestemmelse i vassdragsreguleringsloven § 1 a
- Krav om strategi for å bidra til forsyningssikkerhet i vassdragsreguleringsloven § 29 a
- Forskriftshjemmel om rapportering for vannkraftproduksjon i energiloven § 6-2 fjerde ledd
Vi har tidligere skrevet om styringsmekanismen da lovforslaget ble fremmet for Stortinget. Les mer her!
Styringsmekanismen i praksis
Formålsbestemmelsen tydeliggjør ansvaret den enkelte konsesjonær har for å bidra til forsyningssikkerheten. Dette ansvaret påhviler konsesjonærene til enhver tid, også når kraftsituasjonen er god. Forsyningssikkerhet er et helt grunnleggende hensyn i kraftsystemet, som konsesjonærene er godt kjent med allerede. Vedtagelsen av formålsbestemmelsen vil isolert sett derfor neppe få noen praktiske konsekvenser for konsesjonærene. Det skal imidlertid bli spennende å se om hensynet til forsyningssikkerhet vil få økt gjennomslagskraft i energimyndighetenes fremtidige myndighetsutøvelse, for eksempel i revisjonssaker.
Det nye kravet om at alle konsesjonærer skal sørge for at det utarbeides strategier for å bidra til forsyningssikkerheten i vregl. § 29 a operasjonaliserer på sett og vis formålsbestemmelsen. Disse to bestemmelsene bør sees i sammenheng. Kravet om strategier for forsyningssikkerhet vil få praktiske konsekvenser for konsesjonærene.
Bestemmelsen i vregl. § 29 a skal også følges opp med detaljerte bestemmelser i forskriften om internkontroll etter vassdragslovgivningen (IK-vassdrag). NVE hadde forslag til nye bestemmelser om disponeringsstrategier på høring sommeren 2023, men endringene har så langt ikke blitt vedtatt. I og med at loven formelt ikke har trådt i kraft enda, kan konsesjonærene nå bruke tiden fremover til å jobbe med utformingen av strategiene. De endelige strategiene kan deretter justeres når både lovbestemmelsen og de underliggende forskriftsbestemmelsene i IK-vassdrag trer i kraft.
Det siste verktøyet i styringsmekanismen er den såkalte rapporteringsordningen som skal formaliseres i kraftrasjoneringsforskriften. Bruk av rapporteringsordningen er i følge forarbeidene aktuell når kraftsituasjonen tilsier at energimyndighetene ønsker mer informasjon om disponeringen av regulert vann. Rapporteringsordningen ble første gang tatt i bruk for sommeren 2022 og det er besluttet at denne skal videreføres frem til mai 2024. Rapporteringsordningen har derfor vært i bruk i en periode der kraftsituasjonen i Norge har vært god, men der energimarkedene i Europa har vært preget av usikkerhet. Det gjenstår derfor å se om Energidepartementet mener at situasjonen i de europeiske energimarkedene fremdeles er såpass usikker at det grunnlag for nok en videreføring av rapporteringsordningen. For å unngå at bruk av ordningen fremstår som vilkårlig og for å opprettholde tilliten mellom energimyndighetene og konsesjonæren, bør ikke rapporteringsordningen tas i bruk med mindre ressurssituasjonen tilsier økt årvåkenhet – både blant produsenter og energimyndighetene.
