Aktuelt

I en nylig avsagt dom fra Sogn og Fjordane tingrett ble et selskap dømt til å betale en bot på 2,7 millioner kroner etter at et hull i en not førte til rømming av et stort antall laks. Straffen var en betydelig reduksjon fra forelegget på 4,5 millioner kroner som politiet opprinnelig ila. Retten kom til at selskapet hadde gjort flere feil knyttet til risikovurdering, internkontroll og håndtering av værforhold under lasting av fisk.

Økokrims første trusselvurdering om miljøkriminalitet markerer et veiskille i norsk kriminalitetsbekjempelse. Rapporten viser at miljøkriminalitet ikke bare er et miljøproblem, men også en betydelig forretningsrisiko for norske virksomheter. Virksomheter som, bevisst eller ubevisst, bryter loven risikerer overtredelsesgebyr, driftstans og omdømmetap.

De regulatoriske rammene for nettvirksomhet er i stadig endring, og bare det siste året har det blant annet blitt innført plikt til å foreta modenhetsvurderinger, plikt til å holde av kapasitet i regional- og transmisjonsnettet til vanlig forbruk og rett til å nedjustere maksimalt tillatt effektuttak. 3. november kom den siste i rekken av forslag som skal bidra til et mer forutsigbart og rettferdig regelverk for både nettselskaper og kunder – nemlig RMEs forslag om innføring av et tilknytningsbidrag i regional- og transmisjonsnettet. Vi har sett nærmere på innholdet i RMEs forslag.

Den nye klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 trådte i kraft 1. januar 2024. Bestemmelsen stiller krav til at offentlige oppdragsgivere skal vekte klima- og miljøhensyn med minst 30 prosent i tildelingskriteriene. Unntaksvis kan det i stedet stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen.

Bedrifter og personer som rammes av svindel forventer ofte at politiet har effektive verktøy for å inndra og tilbakeføre tapte midler. En ny Høyesterettsdom (HR-2025-2048-A) viser imidlertid at politiets muligheter er begrenset, og at svindelutsatte må handle raskt og selv vurdere sivilrettslige tiltak for å sikre økonomiske interesser.

Datatilsynet vedtok i 2021 å ilegge Grindr et overtredelsesgebyr på 65 millioner kroner for brudd på GDPR fordi Grindr hadde delt personopplysninger om brukere av Grindrs app med annonsepartnere. Borgarting lagmannsrett har forkastet Grindrs anke og opprettholdt Datatilsynets gebyr.