Nytt forslag om prioritering av nasjonale sikkerhetsinteresser i nettkøen

Bakgrunnen for forslaget

Nettselskaper har tilknytningsplikt. Det innebærer at nettselskaper må tilknytte nye anlegg for strømforbruk eller strømproduksjon til de kundene som ber om det. Dersom det ikke er kapasitet i nettet, må kunden vente i kø til nettselskapet har gjort nødvendige forsterkninger. Etter dagens regelverk er det i som hovedregel ikke anledning til å prioritere enkelte kunder i nettkøen foran andre.

Mange steder i landet er det i dag kø for å få tilknytning. Samtidig befinner vi oss i en utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon med tilhørende behov for ny nettilknytning til både forsvarsindustri og andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Dagens regelverk åpner ikke for å prioritere slik tilknytning i nettkøen.

Regjeringen ønsker å ha muligheten til å kunne prioritere nasjonale sikkerhetsinteresser i nettkøen, og har derfor lagt frem et lovforslag som vil gi hjemmel for dette.

Les forslaget fra Regjeringen her.

Kort om regjeringens forslag

Regjeringen foreslår å innføre en hjemmel for prioritering av nasjonale sikkerhetsinteresser i nettkøen i energiloven § 3-8. Forslagets første ledd lyder slik:

«Når det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, kan Kongen fatte vedtak om at konsesjonærer etter kapittel 3 skal prioritere nettilknytning eller kapasitetsøkning for en bestemt uttakskunde.»

Det følger av dette at prioritering i nettkøen kun vil være aktuelt når det er nødvendig for å «ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser». I merknadene til forslaget skriver Energidepartementet at «nasjonale sikkerhetsinteresser» skal forstås slik de er definert i sikkerhetsloven § 1-5 første ledd nr. 1. Forslaget inneholder enkelte forklaringer på hvilke aktiviteter som kan tenkes å falle inn under begrepet, men departementet fremhever at det må vurderes i den enkelte sak om et gitt strømforbruk er så kritisk at det må prioriteres av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser.

Videre følger det av lovforslaget at vedtakskompetansen skal ligge til «Kongen». Dette innebærer at vedtak skal treffes av Kongen i statsråd, med mindre vedtakskompetansen blir delegert. Det vil derfor ikke være opp til nettselskapene å vurdere om nasjonale sikkerhetsinteresser tilsier at en uttakskunde skal prioriteres fremfor andre.

Veien videre

Lovforslaget reiser flere spørsmål, som hvilket strømforbruk som vil kunne bli prioritert, forholdet til tredjeparter som får en dårligere plass i køen, og saksbehandlingsprosessen frem mot et vedtak om prioritert tilknytning. Vi antar at dette vil bli sentrale diskusjonstemaer i den videre behandlingen av forslaget.

Neste trinn i behandlingen av lovforslaget er at lovforslaget skal legges frem for Stortinget, som deretter skal komitébehandle forslaget og foreta en avstemming. Det er ikke klart når behandlingen vil bli fullført. Videre saksgang kan følges her.