Ny skatt på vannkraft – kroken på døra for nye investeringer? - Hjort
Hva leter du etter?

Ny skatt på vannkraft – kroken på døra for nye investeringer?

28. september lanserte regjeringen sine skatteplaner for landets felles naturressurser. Gjennom innføring og endring av grunnrenteskatten, og innføring av en ekstraordinær avgift, vil regjeringen øke skatteinntektene med om lag 33 milliarder kroner årlig.

6. oktober la Regjeringen frem sitt forslag. Der fremkommer det blant annet at man ønsker å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 prosent til 45 prosent med virkning fra og med inntektsåret 2022. Regjeringen foreslår også å innføre et høyprisbidrag på vannkraft, der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Avgiftsgrunnlaget er avgrenset til omsetning fra kraftproduksjon.

Forslaget har blitt møtt med motstand fra kraftselskapene, som advarer om at de nye forslagene kan bety kroken på døra for nye investeringer innen vannkraft.

Grunnrenteskatt – skatt på superprofitt

Grunnrenteskatt blir ofte betegnet som en skatt på superprofitt på naturressurser. Formålet med skatten er å sikre fellesskapet en del av virksomheters ekstraordinære avkastning fra investeringer i begrensede naturressurser som for eksempel olje, gass og vannkraft. Virksomhetene som beskattes har som regel en eksklusiv, offentlig tillatelse til å utnytte naturressursene.

I dag er den effektive satsen for grunnrenteskatt på vannkraft 37 prosent. Som følge av kraftselskapenes økte inntjening fra salg av strøm og statens behov for økte skatteinntekter, har Regjeringen foreslått at satsen skal økes til 45 prosent med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Selv om økningen kan fremstå som både liten og rimelig sett i lys av kraftselskapenes økte inntekter, advarer kraftselskaper mot at økningen vil ramme fremtidige investeringer i vannkraft. Dette kan føre til at tiltrengte oppgraderinger og utbygginger settes på vent. Økningen vil også medføre at staten får en større del inntektene fra vannkraften, på bekostning av blant annet kommunale eiere.

Høyprisbidrag – rettferdig utjevning eller struping av nødvendige oppgraderinger?

Det foreslåtte høyprisbidraget innebærer at det skal innføres en særavgift på 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre/kWh ved omsetning fra kraftproduksjon. Hensikten med avgiften er å sikre staten en større del av de kraftinntektene som skyldes særlig høye strømpriser.

Fra kraftselskapene advares det om at selv om fordelingstanken er god, vil det nåværende forslaget medføre uheldige konsekvenser for investeringsviljen i bransjen. I den forbindelse fremheves det særlig at høyprisbidraget vil ramme insentivene til å investere i bedre fasiliteter for såkalt effektkjøring av vannkraftverk, ettersom gevinsten ved effektkjøring i betydelig grad vil forsvinne i høyprisbidraget. Dermed strupes mulighetene for lite inngripende utbygging av fornybar kraft, hevdes det.

Hva betyr de nye forslagene for kraftselskapene?

I sesongens første episode av Energisk har vi tatt en prat med konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard, for å finne ut mer om hva forslagene innebærer, og hvilke konsekvenser de kan få for kraftselskapene.

Vil du lære mer om hva effektkjøring av vannkraftverk er, og hvorfor det foreslåtte høyprisbidraget kan ramme investeringer i oppdrageringer av vannkraftverk særlig hardt? Da anbefaler vi denne ukens podkast med Eimund Nygaard.

Episoden er tilgjengelig på Spotify, iTunes og andre steder du hører podkast.

Hør Energisk – en jusspodkast fra Hjort

Ny skatt på vannkraft – kroken på døra for nye investeringer? () Energisk – en jusspodkast fra Hjort