Aktuelt

Den 23. september 2025 avsa Høyesterett en avgjørelse om hvor mye arbeid som må utføres, og hvor jevn aktiviteten må være, for at en byggetillatelse skal bestå. Dommen gir viktige retningslinjer for hvilke krav til fremdrift som gjelder før en byggetillatelse kan falle bort.

Den 1. juli 2025 trådte flere endringer i plan- og bygningsloven og matrikkellova i kraft. Mange av lovendringene omhandler nye virkemidler til bruk ved planlegging av fortetting og transformasjon etter plan- og bygningsloven. Blant annet er det nye systemet for grunneierfinansiering av infrastruktur (ofte omtalt som «områdemodellen») trådt i kraft. Prosessen frem til et regelverk for dette har vært lang og gjenstand for mange diskusjoner underveis.

Hjort inviterer til frokostseminar om rammevilkår og muligheter i eiendomsbransjen.

Våre eiendomsadvokater ser frem til å være til stede under Arendalsuka! Vi gleder oss til å møte aktører fra eiendomsbransjen og andre samfunnsengasjerte mennesker.

Mange familieeide foretak har verdier i næringseiendom. Dette kan være næringseiendommer som har vært i familien gjennom generasjoner eller bygd opp i siste generasjon. På et tidspunkt må eieren vurdere om virksomheten skal overføres til neste generasjon eller realiseres.

Utbyggere blir regelmessig pålagt å besørge og bekoste kommunal infrastruktur i forbindelse med utbyggingsprosjekter. Typiske krav er vei, fortau, kryss, gang- og sykkelvei, støyskjerming, rundkjøring og grøntområder. Tiltakene er ofte svært kostbare, og spørsmålet er følgelig hvordan utvikleren kan sikre at merverdiavgiften ikke blir en endelig kostnad i prosjektet.

Svært mange tiltakshavere og ansvarlig søkere har erfart at det bare unntaksvis er mulig å oppnå at en byggesøknad blir ansett komplett på første forsøk. Det er nærmest «hovedregelen» at kommunens første respons på søknaden er et mangelbrev med liste over større eller mindre mangler ved søknaden.

Klima- og miljødepartementets forslag til endringer i markaloven kan gi en mer moderne og brukervennlig lovgivning som samtidig ivaretar formålet med markaloven for Oslo og dens nærliggende kommuner. Etter over 13 år med markaloven, en lov som kun gjelder for marka i og rundt hovedstaden, støtter vi departementets ønske om å gjøre nødvendige justeringer for å sikre at loven er tydeligere og mer effektiv.

Bruken av rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler har vært omstridt i lang tid. Tidligere var mange sterkt kritiske til at private utbyggere skulle bidra til finansiering av offentlig infrastruktur, mens det nå er bred aksept for at det er rimelig å bidra til å løse de behovene utbyggingen skaper. Mer problematisk er manglende tilknytning mellom tiltakene som kreves og utbyggingen – her er det fortsatt stor uenighet om hva plan- og bygningsloven i praksis åpner for.