Dato 02.11.2023
I oktober skrev Per Håkon Høisveen et leserinnlegg i Dagens Næringsliv der han argumenterte for at dagens konsesjonssystem er til hinder for at vi vil klare å produsere og overføre nok fornybar energi til å nå Norges klimamål og sikre fremtidig kraftoverskudd. Vi har tatt en prat med ham om dette.
Hør episoden på Spotify ved å trykke her og på iTunes her
Energisk – en jusspodkast fra Hjort | Sesong 7
Per Håkon Høisveen er for tiden gjesteforsker ved Universitetet i Oslo, og har lang fartstid fra energisektoren. Han har tidligere vært dommerfullmektig og konstituert sorenskriver, og hatt sentrale stillinger i offentlig forvaltning, blant annet som ekspedisjonssjef for Energi- og vannressursavdelingen i OED. Han har også sittet i en rekke utvalg og skrevet lovkommentarer til energiloven.
Ordet konsesjon betyr tillatelse. I juridisk sammenheng er konsesjon en tillatelse fra en offentlig myndighet. Det er nødvendig med konsesjon for å produsere og overføre elektrisk energi i stor skala.
Problemstillingen Høisveen løfter frem i leserinnlegget, og som vi drøfter med ham i dagens episode av Energisk, er hvorvidt dagens konsesjonssystem er for omfattende og tidkrevende. Konsesjonsprosessen består av en rekke ulike stadier som gjør at det kan ta lang tid før utbyggingsprosjekter for kraftverk og kraftledninger blir realisert.
Formålet med konsesjonsprosessene er først og fremst å sikre forvaltningen et best mulig beslutningsgrunnlag. I de fleste tilfeller vil det for eksempel være viktig å gjennomføre konsekvensutredninger og befaringer for å se på hvilke konsekvenser en utbygging kan medføre. Dessuten skal ulike instanser eller interessenter som blir påvirket av utbyggingen bli hørt. De ulike stegene i konsesjonsprosessen skal sikre at konsesjonsmyndighetene har god oversikt over fordeler og ulemper ved utbyggingen før tillatelse gis.
Hensynet til et best mulig beslutningsgrunnlag medfører imidlertid at konsesjonsprosessene ofte tar lang tid. Både utbygging av ny produksjon og utbygging av nytt overføringsnett kan det ta opptil 10 år å få tillatelse til. Høisveen poengterer at tidsmomentet gjør det vanskelig å bygge ut nok produksjons- og overføringskapasitet til å nå klimamålene for 2030.
I samtalen med Høisveen drøfter vi flere mulige tiltak for å effektivisere konsesjonsprosessene – blant annet innføring av tidsfrister for konsesjonsmyndighetenes behandling, økt bruk av digitale verktøy, parallelle prosesser og ulike løp for ulike typer prosjekter. Vi ser på muligheter og begrensninger ved forskjellige tiltak til forbedring, og diskuterer hvordan hensynet til et godt beslutningsgrunnlag og hensynet til effektivitet kan balanseres mot hverandre på en hensiktsmessig måte.
