Kort om regjeringens forslag
Tiltak som gjelder både kraft og nett
Regjeringen vil forenkle kravene til konsekvensutredninger. Det skal blant annet vurderes adgang til å kutte konsekvensutredning for visse samfunnskritiske prosjekter som haster mye, redusere utredningstemaer som ikke gjelder miljø, endre feltkartlegging av naturtyper, etablere «Naturkart» og utvikle en enklere metodikk for utredning av kraft- og nettiltak.
Regjeringen vil også starte et lovarbeid for å fjerne statsforvalteren og andre statlige myndigheters innsigelsesrett i vannkraftsaker og nettsaker. Hensynene skal i stedet ivaretas gjennom høring. Sametingets innsigelsesadgang opprettholdes. Statsforvalteren skal også gis tydeligere styringssignaler om å legge til rette for mer kraft og strøm, blant annet ved å bistå kommuner og fylkeskommuner med etablering av ny kraftproduksjon og bidra til gode prosesser for nettutvikling. Sametingets innsigelsesadgang opprettholdes.
Regjeringen vil innføre en frist på to år for NVEs konsesjonsbehandling av nettsaker og ny kraftproduksjon. Den nye to-års fristen skal gjelde fra komplett konsesjonssøknad er mottatt. Videre bes statlige miljømyndigheter om å prioritere behandlingen av miljøsaker. Miljødirektoratet skal, i samarbeid med NVE, utarbeide en forenklet og anerkjent metodikk for utredning av kraft- og nettiltak.
Tiltak som kun gjelder utbygging av strømnettet
Regjeringen vil be Statnett og NVE om å samordne prioritering av de aller viktigste prosjektene for kraftsystemet. NVE skal ha tett dialog med Statnett gjennom felles fremdriftsplaner. Prioriteringen av det såkalte kraft- og industriløftet for Finnmark skal ligge fast. Sammen skal også Statnett og NVE foreslå hvordan Statnetts områdeplaner kan videreutvikles som et mer strategisk planverktøy. Energidepartementet har instruert NVE om at ledninger i regional- og transmisjonsnettet som hovedregel skal bygges som luftspenn, herunder at terskelen for nærmere utredning av kabel i regional- og transmisjonsnettet skal være høy.
Det skal vurderes hvordan spennings- og temperaturoppgraderinger, og lite konfliktfylte saker i det regionale nettet kan forenkles, for eksempel ved å utvide ordningen om områdekonsesjon til å omfatte flere tiltak i regionalnettet. Statnett og nettselskapene bes også utnytte eksisterende nett mest mulig effektivt. Dette skal bidra til at så mange som mulig innen forsvarlige rammer kan få raskere nettilknytning.
Tiltak som kun gjelder utbygging av kraft
Kommunene skal få inntekter fra vindkraft allerede fra byggestart, fremfor ved idriftsettelsen av anlegget. Regjeringen vil komme tilbake med innretningen for dette i statsbudsjettet for 2027. Det skal startes et lovarbeid for å forenkle den kommunale behandlingen av vindkraft på land. Forslaget til regjeringen er at kravet om reguleringsplan fjernes, og kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft, skal lovfestes i egne lovbestemmelser utenfor plan- og bygningsloven. Kommunenes samtykke skal innhentes før NVE fatter konsesjonsvedtak om vindkraft. Tidspunktet for når samtykke skal gis, vil vurderes i forbindelse med lovarbeidet, som vil være gjenstand for offentlig høring. Statlige planretningslinjer skal også endres, slik at kommunene i større grad skal legge til rette for mer fornybar energiproduksjon. NVE skal utarbeide en veiledning for kommunene om hvordan mulighetene for lokal fornybar energiproduksjon skal vurderes ved planlegging av større utbyggingsområder.
Kravene til forsvarlig konsesjonsbehandling av vindkraft skal opprettholdes. Samiske interesser og hensynet til natur og miljø skal ifølge regjeringen fortsatt være en viktig del av vurderingene ved konsesjonsbehandlingen.
Hva skjer nå?
For aktører innen fornybarsektoren, kan forslagene få stor praktisk betydning, og forhåpentligvis vil de kunne bidra til å nå målet om raskere utbygging av strømnettet og mer utbygging av kraft.
Flere av tiltakene vil imidlertid kreve regelverksendringer, noe som gjerne tar tid å gjennomføre. Forslag om å kutte krav om konsekvensutredning for samfunnskritiske prosjekter som haster, berører grunnleggende forvaltningsrettslige hensyn som forutberegnelighet, forsvarlig saksbehandling og hensynet til likebehandling, og en aktuell problemstilling er hvordan kriteriene for hva som er samfunnskritisk og hva som «haster mye» skal utformes for å forhindre vilkårlige konsesjonsprosesser.
Omfanget av konsekvensutredninger for nye kraft- og nettprosjekter har tidligere vært kritisert av ulike aktører i energibransjen. En standardisert metodikk og bedre naturdata kan forenkle søknadsprosessen for utbyggere, og vil være et godt tiltak for å effektivisere prosjektutviklingen. Forenklede krav til konsekvensutredninger, og bedre samordning av myndighetsaktører, som reduserer dobbeltbehandling eller uforholdsmessig ressursbruk, vil også kunne bidra positivt. Raskere og enklere prosess for lokal demokratisk forankring i vertskommunene vil også skape forutsigbarhet for både utbyggere og lokalsamfunn, og kunne skape bedre økonomiske incentiver for den konkrete kommunen.
Forenklet konsesjonsbehandling og mindre utredningskrav, kan imidlertid øke risikoen for et forhøyet konfliktnivå, klager, rettslige innsigelser, søksmål, og omkamper. Redusert omfang av utredningen vil stille strengere krav til kvaliteten på det som faktisk skal utredes. I tillegg kommer at kravene til konsekvensutredninger følger av KU-direktivet, og nasjonale forskrifts- eller lovendringer for å effektivisere prosessene, må ivareta Norges EØS-rettslige forpliktelser. Det samme gjelder miljørettslige vurderinger, alminnelige forvaltningsrettslige krav til forsvarlig saksbehandling, og hensynet til urfolks rettigheter.
Et særskilt spørsmål er også hva som vil skje med regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi som ble lagt frem i 2023. Her var ett av tiltakene å utarbeide ny metodikk for vurderinger av reindrift i konsekvensutredninger. Dette arbeidet er pågående, og det blir interessant å se hvordan den nye metodikken for vurdering av reindrift og regjeringens forslag om å kutte krav om konsekvensutredninger skal samordnes.
Regjeringens forslag er i alle fall et tydelig uttrykk for et ønske om å løse det grunnleggende problemet – det bygges for lite, og for sakte. Hjort vil følge med på hvordan tiltakene gjennomføres, og hvilken betydning det kan få for aktørene i kraftbransjen. Før tiltakene kan gjennomføres, må imidlertid energimyndighetene selv bruke tiden effektivt og foreta en rekke utredninger og forvaltningsmessige vurderinger.
