Økende etterspørsel etter lagringskapasitet
I 2024 utlyste Danmark en tildeling på 28,7 milliarder danske kroner til karbonfangst og -lagring. Hele 8 av 10 aktører, inkludert avfallsforbrenningsanlegg, trakk seg fra tildelingen. Grunnen? Det er usikkert om det vil finnes lagringskapasitet for innfanget CO2 innen fristen for idriftsettelse i 2030. Utlysingen fra Danmark illustrerer et voksende problem: Selv om EU arbeider mot 2030 for å etablere betydelig årlig lagringskapasitet for CO2, kan lagringskapasitet fremover være en knapp ressurs. Opprettelse av lagringskapasitet tar tid. Nye rørledningsforbindelser på tvers av landegrensene planlegges, flere lagringslisenser forventes realisert og kapasiteten skal skaleres kraftig – også i Norge. Men vil det være nok til å møte det økende behovet for lagringskapasitet? Det oppstår et viktig spørsmål for industriaktører: Hva kan de som ønsker å fange CO2, og som dermed ønsker tilgang til andres etablerte transport- og lagringsløsninger, forvente?
Dette er artikkel seks i vår artikkelserie om karbonfangst og -lagring. Er du interessert i å lese mer finner du hele artikkelserien her.
Tredjepartstilknytning i praksis
I praksis innebærer tredjepartstilknytning til transport og lagring av CO2 at en industriaktør som fanger CO2 inngår avtale om å levere sin CO2 til en etablert transport- og lagringsløsning. I Norge er en etablert transport- og lagringsløsning Northern Lights.
Tredjepartstilknytningen etableres normalt ved en Transport and Storage Agreement (TSA) mellom tredjeparten og transport- og/eller lagringsaktøren. En slik avtale regulerer typisk følgende hovedelementer:
- Volumforpliktelser og leveringstidspunkter
- Pris og risiko ved overlevering
- Tekniske spesifikasjoner og kvalitet på CO2
- Måling, rapportering og verifikasjon
- Avvik, forsinkelse, force majeure og ansvar
Regelverket for tredjepartstilknytning til transport og lagring av CO2
Regelverket som gjelder for tredjepartstilknytninger fremgår av EUs CCS-direktiv kapittel 5, som Norge har gjennomført i lagringsforskriften (Forskrift om lagring og transport av CO2 på sokkelen)
Hovedprinsippet er at statene (i Norge: Energidepartementet) skal kunne pålegge at infrastruktur for transport og lagring – inkludert rørledninger, mellomlagring og lagringslokasjoner – stilles til rådighet for tredjeparter på objektive og ikke-diskriminerende vilkår. Retten til tredjepartstilknytning er imidlertid ikke absolutt.
Regelverket setter tre sentrale vilkår som må være oppfylt for tredjepartstilknytning:

