Tredjepartstilknytning for transport og lagring av CO2 - Hjort
Hva leter du etter?

Tredjepartstilknytning for transport og lagring av CO2

EU/EØS-regelverket krever at transport- og lagringsaktører av CO2 i Norge gir tilgang til tredjeparter – men hvilke rettigheter har industriaktørene?

Økende etterspørsel etter lagringskapasitet

I 2024 utlyste Danmark en tildeling på 28,7 milliarder danske kroner til karbonfangst og -lagring. Hele 8 av 10 aktører, inkludert avfallsforbrenningsanlegg, trakk seg fra tildelingen. Grunnen? Det er usikkert om det vil finnes lagringskapasitet for innfanget CO2 innen fristen for idriftsettelse i 2030. Utlysingen fra Danmark illustrerer et voksende problem: Selv om EU arbeider mot 2030 for å etablere betydelig årlig lagringskapasitet for CO2, kan lagringskapasitet fremover være en knapp ressurs. Opprettelse av lagringskapasitet tar tid. Nye rørledningsforbindelser på tvers av landegrensene planlegges, flere lagringslisenser forventes realisert og kapasiteten skal skaleres kraftig – også i Norge. Men vil det være nok til å møte det økende behovet for lagringskapasitet? Det oppstår et viktig spørsmål for industriaktører: Hva kan de som ønsker å fange CO2, og som dermed ønsker tilgang til andres etablerte transport- og lagringsløsninger, forvente?

Dette er artikkel seks i vår artikkelserie om karbonfangst og -lagring. Er du interessert i å lese mer finner du hele artikkelserien her.

Tredjepartstilknytning i praksis

I praksis innebærer tredjepartstilknytning til transport og lagring av CO2 at en industriaktør som fanger CO2 inngår avtale om å levere sin CO2 til en etablert transport- og lagringsløsning. I Norge er en etablert transport- og lagringsløsning Northern Lights.

Tredjepartstilknytningen etableres normalt ved en Transport and Storage Agreement (TSA) mellom tredjeparten og transport- og/eller lagringsaktøren. En slik avtale regulerer typisk følgende hovedelementer:

  • Volumforpliktelser og leveringstidspunkter
  • Pris og risiko ved overlevering
  • Tekniske spesifikasjoner og kvalitet på CO2
  • Måling, rapportering og verifikasjon
  • Avvik, forsinkelse, force majeure og ansvar

Regelverket for tredjepartstilknytning til transport og lagring av CO2

Regelverket som gjelder for tredjepartstilknytninger fremgår av EUs CCS-direktiv kapittel 5, som Norge har gjennomført i lagringsforskriften (Forskrift om lagring og transport av CO2 på sokkelen)

Hovedprinsippet er at statene (i Norge: Energidepartementet) skal kunne pålegge at infrastruktur for transport og lagring – inkludert rørledninger, mellomlagring og lagringslokasjoner – stilles til rådighet for tredjeparter på objektive og ikke-diskriminerende vilkår. Retten til tredjepartstilknytning er imidlertid ikke absolutt.

Regelverket setter tre sentrale vilkår som må være oppfylt for tredjepartstilknytning:

Rettighetshaver kan altså nekte bruk av transport eller lagrings infrastrukturen dersom det ikke er kapasitet til flere aktører. Dersom aktøren er villig til å betale for nødvendige kapasitetsforbedringer eller forbedringene er økonomisk forsvarlig, kan likevel Energidepartementet pålegge rettighetshaver å forbedre kapasiteten. Forutsetningen er at forbedringene av kapasiteten til transport- eller lagring ikke påvirker sikkerheten ved transport og lagring.

I relasjon til spesifikasjoner av CO2-strømmen ble det foreslått av Europaparlementet, ved forhandlingene om CCS-direktivet, at alle nye rør for CO2 skulle designes for å ta enhver CO2-strøm med en gitt miniminumskvalitet. Forslaget ble imidlertid ikke vedtatt i CCS-direktivet og kriteriet om hva som er “rimelige” spesifikasjoner for CO2-strømmen kan medføre uenighet mellom aktører i markedet.

Alle tredjepartsavtaler om bruk av CO₂-transport eller -lagrings infrastruktur skal forelegges Energidepartementet for godkjenning. Departementet kan fastsette eller endre pris og vilkår for å sikre god ressursforvaltning og rimelig avkastning, sett i lys av investeringene og tilhørende risiko.

I tilfeller der transport- eller lagringsaktøren nekter tilgang med henvisning til tekniske spesifikasjoner, kan Energidepartementet ta stilling til om spesifikasjonene for en tredjeparts CO₂-strøm med rimelighet er forenlige med kravene til effektiv drift. Her spiller også konkurranseretten en sentral rolle: En nektelse av tilgang begrunnet i tekniske spesifikasjoner som ikke med rimelighet kan overkommes, kan være ulovlig dersom den innebærer misbruk av en dominerende stilling i markedet.

Ved tvist mellom partene kan også saken bringes inn for Energidepartementet for endelig avgjørelse innenfor forvaltningen innen rimelig tid. Avgjørelsen kan likevel bringes inn for domstolene for rettslig prøving, med de begrensninger som gjelder overprøving av forvaltningsvedtak.

Praktiske råd for tredjeparter som ønsker adgang til en lagringslokasjon

Med bakgrunn i reglene kan en aktør forvente en transparent og objektiv vurdering av sin forespørsel om adgang basert på kapasitet, kvalitet og driftsmessige hensyn. Der det er realistisk og forsvarlig kan også aktøren be om vurdering av kapasitetsutvidelse eller tilby å finansiere nødvendige tiltak. Videre kan det kreves forutsigbare og rimelige avtalevilkår.

Vi i Hjort ser at det er to praktiske råd som er sentrale for tredjeparter som ønsker adgang til transport eller lagring av CO2:

Selv om tredjepartstilknytning i dag sjelden er en utfordring, vil ordningen bli stadig viktigere, særlig i perioder hvor det fanges mer CO2 enn tilgjengelig lagringskapasitet. Regelverket som gjelder for tredjepartstilknytning vil i slike tilfeller oppstille viktige rammer for avtaler og samarbeid mellom aktørene i bransjen.

Hjorts ekspertise

Karbonfangst og -lagring er et felt i utvikling og Hjort følger utviklingen tett. Vi har bred ekspertise innen feltet, og ser frem til å bistå aktører som satser på området.