Reviderte retningslinjer for fusjonskontroll

Revidert «safe harbour»

Utkastet foreslår å justere markedsandelsterskelen for transaksjoner som ikke anses å reise konkurransemessige problemstillinger til 25 %. Konsentrasjonstersklene målt gjennom Herfindahl-Hirschman-indeksen (HHI) beholdes.

Skadehypoteser

Utkastet gir mer detaljert veiledning om de relevante skadehypotesene som kan tilsi inngrep fra konkurransemyndighetenes side. Noen av disse slik som tap av direkte konkurranse, graden av konkurransenærhet, markedsavskjerming og samordning er kjent fra gjeldende retningslinjer, mens teorier som bortfall av investerings- og innovasjonskonkurranse, forsterkning av dominerende stilling og bortfall av potensiell konkurranse nå er tydeligere formulert som selvstendige skadeteorier.

«Innovasjonsskjold»

En nyhet i utkastet til retningslinjer er det såkalt «innovasjonsskjoldet», anbefalt av Draghi-rapporten, og som er ment som en «safe harbour» for oppkjøp av små, innovative selskaper, start-ups og F&U-prosjekter. Forutsetningen er at partene ikke overlapper på et relevant marked eller innovasjonsområde, eller der overlapp finnes, partenes samlede markedsandel forblir under nærmere angitt terskler og et tilstrekkelig antall konkurrenter gjenstår. På dette punkt bærer utkastet preg av en mer positiv tilnærming til oppkjøp av innovative start-ups, som tidligere ofte ble referert til som «killer acquisitions».

Minoritetsinteresser

Det introduseres nærmere veiledning om hvordan partenes minoritetsinteresser i konkurrerende bedrifter skal vurderes ved foretakssammenslutninger. Utkastet legger til grunn at også ikke-kontrollerende eierandeler i en konkurrent utover 5% kan redusere konkurransepress som følge av minoritetseierens økonomiske interesser eller innflytelse konkurrenten eller som følge av informasjonsflyt mellom selskapene som følge av eierandelen. Dette er særlig relevant for institusjonelle investorer eller private equity-selskaper med et bredt spekter av investeringer.

Effektivitetsgevinster

Utkastet inneholder et klart signal om at effektivitetsgevinster vil spille en mer sentral rolle i fusjonskontrollen fremover. Utkastet anerkjenner i så måte både «direkte» effektivitetsgevinster (dvs. kostnadsbesparelser, kvalitetsforbedringer) og «dynamiske» effektivitetsgevinster knyttet til evnen eller insentivene til å investere eller innovere, f.eks. betydningen av komplementær F&U, stordriftsfordeler eller tilgang til finansiering. Det vil imidlertid fortsatt være avgjørende at påberopte effektivitetsgevinster er verifiserbare, fusjonsspesifikke og kommer forbrukerne til gode.

Verd å merke seg er at utkastet anerkjenner at også miljø og bærekraft foruten samfunnssikkerhet i form av f.eks. robuste verdikjeder kan utgjøre relevante effektivitetsgevinster.

Arbeidsmarkeder

Nytt er også en anerkjennelse av at arbeidsmarkeder er relevante ved foretakssammenslutninger. En fusjon mellom arbeidsgivere særlig i spesialiserte eller svært lokale arbeidsmarkeder, kan få negative virkninger i form av f.eks. lavere lønninger, dårligere arbeidsforhold osv.

Hva dette betyr

Selv om dette foreløpig bare er et utkast til nye retningslinjer, er de ment å gi en oppdatert redegjørelse for eksisterende praksis. Aktører som vurder oppkjøp, fusjon eller annen foretakssammenslutning vil derfor allerede nå ha god nytte av å vurdere planlagte transaksjoner opp mot disse retningslinjene både for å identifisere eventuelle hindre for godkjennelse eller argumenter for at transaksjonen bør godkjennes.