Den økte risikoen fordrer et særlig ansvar for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. I denne artikkelen gjennomgår vi de sentrale reglene for rapporteringsansvar etter hvitvaskingsloven, og hva som kan være konsekvensene av manglende rapportering.
Dato 19.05.2023
Rapporteringsansvar etter hvitvaskingsloven – hva innebærer det?
Tidligere i år ble seerne av siste sesong av NRK-serien Exit presentert for Jeppe og advokat Wierslands utspekulerte metode for å sikre utbyttet fra straffbare handlinger: gjennom bruk av advokatens klientkonto. Serieskaperne har fanget opp en mer generell tendens. Hvitvasking utgjør en stadig større trussel i dagens kriminalitetsbilde. Den nasjonale vurderingen av hvitvasking og terror-finansiering (NRA) fastslo i 2022 at betalingsforetak, advokater og regnskapsførere har høy – til og med betydelig – risiko for å bli benyttet til hvitvasking av utbytte fra kriminalitet. Risikoen har ifølge PST og Økokrim økt siden forrige vurdering i 2020.
Formålet med hvitvaskingsloven
Formålet med hvitvaskingsloven er å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Hvitvasking er all befatning med utbytte fra straffbar virksomhet, for eksempel korrupsjon eller innsidehandel, mens terrorfinansiering er finansiering av terrororganisasjoner, individuelle terrorister eller terrorhandlinger. Hvitvaskingsloven oppstiller en rekke andre plikter i tillegg til rapporteringsplikt, blant annet kundetiltak i forbindelse med etablering av kundeforhold eller større transaksjoner. Tiltakene i loven skal beskytte det finansielle og økonomiske systemet, og samfunnet som helhet, ved å forebygge og avdekke at rapporteringspliktige brukes eller blir forsøkt brukt som ledd i hvitvasking eller terrorfinansiering. Rapporteringsplikten skal også gjøre det lettere å beslaglegge og inndra midler som er knyttet til slik virksomhet.
Hvem er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven?
Både juridiske personer (typisk foretak) og fysiske personer kan være rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Eksempler på foretak som er underlagt loven er banker, verdipapirforetak og betalingsforetak. Rapporteringsplikten gjelder også personlig for styremedlemmer, ledere, ansatte og andre som utfører oppdrag på vegne av den rapporteringspliktige. I tillegg er blant annet advokater og revisorer underlagt loven i kraft av sitt yrke.
Hva må rapporteres?
Som rapporteringspliktig har man en undersøkelsesplikt hvis man «avdekker forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering», jf. hvitvaskingsloven § 25. Undersøkelser skal igangsettes uten ugrunnet opphold, som i praksis betyr innen en til to dager. Selv om man setter i gang raskt, kan det ta tid å gjennomføre undersøkelsene. I slike tilfeller skal det rapporteres til Økokrim umiddelbart etter at rapporteringspliktige har konkludert med at mistanken ikke kan avkreftes.
Hvis undersøkelsen gir grunnlag for mistanke om hvitvasking og terrorfinansiering, har man rapporteringsplikt. Da skal den rapporteringspliktige oversende opplysningene til Økokrim, jf. § 26.
Mistanketerskelen er lav, og det kreves ikke sannsynlighetsovervekt før rapporteringsplikten inntrer. Imidlertid er det på det rene at det kreves konkrete holdepunkter for mistanken.
Rapporteringspliktige må utpeke en person i ledelsen som skal ha et særskilt ansvar for at virksomhetens rutiner utarbeides og etterleves, jf. § 8. Denne personen omtales ofte som «hvitvaskingsansvarlig». Den utpekte vil også ha ansvar for å oversende opplysninger som nevnt, til Økokrim, jf. hvitvaskingsforskriften § 5-1 første ledd.
Hva er hvitvaskingsloven?
Hvitvaskingsloven skal bidra til å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Gjennom en rekke tiltak som oppstilles i loven, skal man beskytte det finansielle og økonomiske systemet samt samfunnet som helhet ved å forebygge og avdekke at rapporteringspliktige brukes eller forsøkes brukt som ledd i hvitvasking eller terrorfinansiering. Blant annet regulerer loven hvilke hvitvaskingsrutiner virksomheter må ha, hvilke kundetiltak man må gjennomføre, og regler for undersøkelser og rapportering.
Konsekvensene av manglende rapportering
Finanstilsynet skal føre tilsyn med at rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven etterlever sine forpliktelser.
Manglende rapportering kan føre til ulike sanksjoner.
Blant annet kan Finanstilsynet gi pålegg om at forhold som er i strid med hvitvaskingsregelverket opphører. Dersom dette ikke etterkommes, kan det ilegges tvangsmulkt. Finanstilsynet kan også forby privatpersoner som har brutt rapporteringsplikten å ha ledelsesfunksjoner i rapporteringspliktige foretak.
På nærmere bestemte vilkår kan den rapporteringspliktige eller noen som har handlet på vegne at et rapporteringspliktig foretak, ilegges overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyrene kan bli høye. Den så langt største boten fra Finanstilsynet, ble ilagt DNB i 2021. Banken måtte betale 400 millioner kroner for dårlig forebygging og avdekking av hvitvasking.
Når Finanstilsynet vurderer å ilegge et overtredelsesgebyr og å forby en person å ha ledelsesfunksjon i fremtiden, skal de blant annet legge vekt på hvilke risikovurderinger og rutiner foretaket har hatt, og graden av samarbeid med myndighetene.
Manglende rapportering kan også føre til straff, både for det rapporteringspliktige foretaket og for privatpersoner i foretaket – blant annet styremedlemmer og daglig leder – hvis vedkommende har utvist forsett eller grov uaktsomhet i forbindelse med overtredelsen. Ved særlig skjerpende omstendigheter kan brudd føre til fengsel i inntil ett år.
I fiktive advokat Wierslands tilfelle, er det klart nok ikke bare rapporteringsplikten som er brutt, og det ville nok være aktuelt med en enda strengere reaksjon – antakelig ubetinget fengsel for overtredelse av straffelovens bestemmelser om hvitvasking og grov hvitvasking.
Advokatfirmaet Hjort bistår gjerne selskaper og privatpersoner med spørsmål om rapportering og andre plikter etter hvitvaskingsloven.
