Klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser: Slik tolkes anskaffelsesforskriften § 7-9 og KOFA-praksis - Hjort
Hva leter du etter?

Klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser: Slik tolkes anskaffelsesforskriften § 7-9 og KOFA-praksis

Den nye klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 trådte i kraft 1. januar 2024. Bestemmelsen stiller krav til at offentlige oppdragsgivere skal vekte klima- og miljøhensyn med minst 30 prosent i tildelingskriteriene. Unntaksvis kan det i stedet stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen.

Anvendelsen av bestemmelsen har ført til flere avgjørelser fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), der blant annet plikten til å begrunne bruk av unntaksregelen har vært tema.

Krav til begrunnelse etter anskaffelsesforskriften § 7-9 (4)

Begrunnelsesplikten innebærer at oppdragsgiver skal kunne sannsynliggjøre hvorfor det er klart at klima- og miljøkrav gir en bedre klima- og miljøeffekt enn bruk av kriterier. Begrunnelsen skal sikre at oppdragsgivers vurderinger er etterprøvbare.

KOFA-praksis: Brudd på begrunnelsesplikten – uten konsekvenser?

KOFA har i flere saker konstatert brudd på begrunnelsesplikten, men uten at dette har fått praktiske konsekvenser for oppdragsgiver. Nemnda har akseptert at oppdragsgiver kan «rette opp» manglende begrunnelse i ettertid, så lenge det kan dokumenteres at vilkårene for å benytte unntaksregelen var oppfylt på kunngjøringstidspunktet.

Praktisk betydning for offentlige oppdragsgivere

Selv om begrunnelsesplikten etter § 7-9 (4) i praksis har begrenset betydning, er det viktig for oppdragsgivere å ta denne plikten på alvor. God begrunnelse styrker etterprøvbarheten og tilliten til klima- og miljøkravene, og kan bidra til færre klagesaker.