Høyesterett har uttalt at «den enkelte arbeidstager i alminnelighet har full rådighet over sin fritid». Arbeidsmiljøloven § 10-1 definerer «arbeidsfri» som den tiden arbeidstaker «ikke står til disposisjon til arbeidsgiver». Dette innebærer at arbeidstaker, som den klare hovedregelen, har rett til å disponere fritiden som vedkommende selv ønsker. Dette innebærer at det arbeidstaker foretar seg på fritiden, som utgangspunkt er arbeidsgiver uvedkommende.
Til tross for dette utgangspunktet, kan arbeidstakers handlinger på fritiden i visse sammenhenger få konsekvenser for arbeidsforholdet slik at arbeidsgiver ønsker å bringe ansettelsesforholdet til opphør. Dette kan typisk aktualiseres der handlingene på fritiden rokker ved den ulovfestede lojalitetsplikten som arbeidstaker har overfor arbeidsgiveren.
En arbeidsgiver har adgang til å si opp en arbeidstaker dersom det er «saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold» jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd. For å kunne si opp en arbeidstaker grunnet arbeidstakers kritikkverdige forhold på fritiden, må arbeidsgiver vise til en «saklig grunn» for oppsigelsen.
Terskelen for å si opp en arbeidstaker er høy, og arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner. Ved oppsigelse grunnet arbeidstakers kritikkverdige forhold på fritiden, har Høyesterett lagt til grunn at det stilles «særlig strenge krav». Hvorvidt det foreligger en saklig oppsigelse beror på en konkret vurdering, der virksomhetens og arbeidstakers behov veies opp mot hverandre. Det sentrale vurderingstemaet er om det anses «rimelig og naturlig at arbeidsforholdet bringes til opphør».
Siden arbeidstaker i utgangspunktet har full rådighet over sin fritid, og derav kan foreta seg det vedkommende selv ønsker, må arbeidsgiver kunne vise til at det aktuelle forholdet på fritiden har hatt en negativ innvirkning på arbeidsforholdet eller virksomheten. Det kan for eksempel være at forholdet har svekket arbeidstakers evne til å utføre sine arbeidsoppgaver eller at det er egnet til å skade virksomhetens omdømme.
Det er en rekke momenter som er sentrale for vurderingen av om det foreligger et saklig oppsigelsesgrunnlag som følge av kritikkverdige forhold i arbeidstakers fritid.
Den enkelte arbeidstager i alminnelighet har full rådighet over sin fritid».
– Høyesterett
Grad av sammenheng mellom arbeidstid og fritid
Det har betydning i hvor stor grad handlingen er knyttet opp til arbeidsforholdet. Ett eksempel er en sak hvor en arbeidstaker ble sagt opp som følge av at han blant annet hadde sendt flere trakasserende tekstmeldinger til kvinnelige arbeidskollegaer utenom arbeidstiden. Lagmannsretten fant at oppsigelsen var saklig. Det ble vist til at arbeidsgiveren pliktet å ta grep idet situasjonen hadde fått negativ innvirkning på arbeidsmiljøet. Selv om henvendelsene foregikk utenom arbeidstiden, hadde det sammenheng med arbeidsforholdet.
Handlingens art og skadepotensiale
Domstolene vektlegger videre om arbeidstaker har gått bevisst inn for å gjennomføre den bestemte handlingen, eller om det anses som en mer eller mindre impulsiv handling. Det har også betydning om det kritikkverdige er å anse som et engangstilfelle eller om handlingen er gjentagende.
Ett eksempel er en sak hvor en bussjåfør i sin fritid, og som passasjer på en annen buss for et annet selskap enn det han var ansatt i, hadde reagert på at bussen kjørte videre forbi en bussholdeplass uten å slippe vedkommende av. Bussjåføren gikk da frem til sjåføren, sperret sjåførens utsikt for trafikk til høyre og tok tak i rattet. Deretter gikk vedkommende bakover i bussen og vred på nødåpneren til bakdøren, slik at han kunne gå av. Da arbeidsgiver ble kjent med saken, ble bussjåføren avskjediget.
Lagmannsrettens flertall fant avskjedigelsen usaklig under henvisning til at hendelsen fremsto som et engangstilfelle, og at bussjåføren befant seg i en stressende situasjon. Det var ikke tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at bussjåføren var en risiko for trafikken slik at han måtte fjernes fra sin stilling. Avskjeden ble heller ikke opprettholdt som en oppsigelse. Mindretallet kom imidlertid til at avskjeden var saklig under henvisning til at hendelsen blant annet var egnet til å skade ryktet til busselskapet som bussjåføren var ansatt i.
Det er også sentralt hvor alvorlig handlingen anses å være, samt i hvor stor grad handlingen rent faktisk har skadet arbeidsgivers virksomhet. I den såkalte Smugler-dommen hadde en flykaptein i sin tjeneste smuglet med seg alkohol og sigaretter til eget bruk, i strid med tollvesenets bestemmelser. Høyesteretts flertall fant at handlingen ga saklig grunnlag for oppsigelse. Det ble blant annet vist til at flyselskapet hadde et grunnleggende behov for å opprettholde et godt tillitsforhold til myndighetene.
Rettspraksis viser at arbeidstakers stilling ofte er et sentralt element for vurderingen av om oppsigelsen er saklig.
Stillingens karakter
Rettspraksis viser at arbeidstakers stilling ofte er et sentralt element for vurderingen av om oppsigelsen er saklig. For det første ser man at det går et skille mellom offentlige ansatte og ansatte i privat sektor. Det kan på et generelt grunnlag fastslås at offentlige ansatte i større grad må tåle at forhold på fritiden kan få følger for ansettelsesforholdet.
Som eksempel kan det vises til en sak hvor en politimann ble avskjediget fra sin stilling fordi han hadde fremsatt en rekke politiske ytringer i et innvandringskritisk perspektiv på sine sosiale medier. Lagmannsretten uttalte at «det er sikker rett at lojalitetsplikten i arbeidsforhold kan sette grenser for den ansattes rett til å ytre seg i det offentlige rom, men at det skal generelt mye til.» Etter en konkret vurdering, kom retten til at ytringene innebar brudd på den tilliten som var nødvendig for stillingen som politi. Det ble lagt vekt på at politiet – som samfunnets maktapparat – må skape og bevare tillit til at samfunnsoppdraget blir utført på en måte der alle behandles likt uavhengig etnisitet, religion mv.
Videre kan forhold på fritiden få innvirkning på hvordan arbeidsgiver mener arbeidstaker er i stand til å gjennomføre sine arbeidsoppgaver, samt hvordan arbeidstaker på mer generelt grunnlag anses skikket til å fortsette i sin stilling. Enkelte handlinger kan for eksempel resultere i at arbeidsgiver, eller samfunnet, ikke har den tilliten til arbeidstaker som er nødvendig for stillingen. I en sak ble en rektor på en barneskole avskjediget fra sin stilling etter at han var blitt dømt til betinget fengsel for besittelse av barnepornografi. Lagmannsrettens flertall fant at forholdet var uforenelig med hans stilling idet den innebar direkte kontakt med barn. Basert på straffedommen, mente retten at han ikke lengre hadde den tilliten som var nødvendig for å fortsette arbeidsforholdet.
Arbeidsgivers opptreden og håndtering av den bestemte handlingen/situasjonen
Arbeidsgivers opptreden og håndtering av den bestemte handlingen, både i forkant og i ettertid, er ofte sentralt for domstolenes vurdering av om det foreligger saklig grunn til oppsigelse. Det har blant annet betydning om handlingen innebærer brudd på interne, etiske retningslinjer, om arbeidsgiver har kommunisert sitt syn på den bestemte handlingen, og om det eventuelt er gitt tidligere advarsler om at slike handlinger kan resultere i sanksjoner. Videre har arbeidsgivers reaksjon på forholdet etter at det ble kjent betydning, samt hvor lang tid det eventuelt tok før arbeidsgiver sanksjonerte.
I Smugler-dommen aksepterte Høyesterett arbeidsgivers strenge reaksjon på smuglingen idet de ansatte hadde fått flere tydelige beskjeder om at arbeidsgiver så meget alvorlig på den typen overtredelser.
I en annen sak ble den ansatte avskjediget fordi de hadde benyttet arbeidsgivers dataanlegg til nedlastning av pornografisk materiale. Selskapets regelverk knyttet til bruk av internett ga tydelig forbud mot slik surfing på internett. I motsetning til arbeidsgiveren i Smugler-dommen, hadde arbeidsgiver i denne saken oversett overtredelsene i lengre tid. Som følge av arbeidsgiverens «passivitet», fant Høyesterett at avskjedigelsen var usaklig. Den kunne heller ikke opprettholdes som en oppsigelse.
Helgemorgen: Hvor får skillet mellom rusbruk på jobb og privaten?
Skillet mellom jobb og fritid har vært mye omtalt i mediene den siste tiden. Hjortpartner Jens Kristian Johansen er spesialisert innen individuell og kollektiv arbeidsrett og diskriminering. Han gjestet nylig NRKs Helgemorgen, hvor han snakker om hvor skillet mellom jobb og privat går.
