Miljø- og bærekraftspåstander brukes for å tiltrekke seg miljøbevisste kunder. En studie EU-Kommisjonen fikk foretatt for noen år siden, viste imidlertid at 53,3 % av de undersøkte miljøpåstandene var vage, villedende eller ubegrunnede, og 40 % var udokumenterte. Selv om mange aktører legger ned stor innsats i å redusere klimagassutslipp og annen negativ påvirkning på miljøet og da selvsagt ønsker å fremheve dette, er det også for seriøse aktører lett å gå seg vill i hvilke krav som stilles til slik markedsføring.
I det åpne brevet fremheves at næringsdrivende må være tydelige, presise og etterrettelige når de omtaler produkters miljøpåvirkning. Miljø- og bærekraftspåstander må kunne dokumenteres og gjelde de konkrete produktene som markedsføres. Dette er noe Forbrukertilsynet også tidligere har reagert mot. I 2022 tok tilsynet for eksempel bruken av verktøyet Higg MSI som måler miljøpåvirkningen fra ulike tekstiler opp med Norrøna og H&M foruten SAC som sto bak dette verktøyet. Hovedinnvendingene var at Higg MSI ikke tok hensyn til den samlede miljøeffekten i hele produktets levetid, men kun visse typer miljøpåvirkning som global oppvarming og vannforbruk i produksjonsfasen, og at verktøyet baserte seg på gjennomsnittstall og ikke de konkrete produktene som ble markedsført.
Et annet råd som fremheves i brevet, er at generelle og vage miljøpåstander som «grønn», «eco-friendly» eller «bærekraftig» bør unngås. Også på dette området har det norske Forbrukertilsynet vært aktive. De tok blant annet initiativ til og var med å lede arbeidet med en felles tilsynssak gjennom CPC-nettverket som består av europeiske forbrukermyndigheter, mot Zalando. Tilsynet førte blant annet til at Zalando fjernet sitt eget «miljømerke» og andre villedende bærekraftsymboler fra sine nettbutikker.
Et generelt råd er videre at det er bedre å fremheve egne konkrete miljøtiltak, fremfor mer generelle bærekraftspåstander. Det må imidlertid gis konkret og dokumenterbar informasjon om hvilke miljøfordeler slike tiltak medfører. Fremheving av fremtidige miljøambisjoner eller bidrag til miljørelaterte prosjekter med uklar miljøeffekt kan av hensyn til kravet til dokumentasjon med fordel unngås.
Regelverket rundt miljømarkedsføring vil dertil skjerpes fremover. Først ut gjennomføring av EUs direktiv 2024/825 om styrket forbrukervern ved den grønne omstillingen som ventelig etter hvert også vil bli inntatt i norsk rett. Gjennom dette direktivet vil det bli innført mer konkrete regler, f.eks. forbud mot å bruk av bærekraftsmerker som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller er etablert av offentlige myndigheter. Dette vil gi Forbrukertilsynet tydeligere grunnlag for håndheving av forhold som i dag faller inn under det generelle villedningsforbudet i markedsføringsloven. Direktivet innfører også krav til opplysning om hvilke muligheter som foreligger for reparasjon av produktet. I EU behandles også et forslag til et såkalt «Green Claims Directive” med enda mer detaljerte regler for bruk av miljøpåstander som vil supplere eksisterende regelverk.
Er du usikker på hvordan de nye reglene påvirker din virksomhet, eller har du spørsmål om hvordan du kan dokumentere miljøpåstander på en korrekt måte? Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale – vi står klare til å hjelpe deg med alt fra vurdering av markedsføringsmateriell til løpende rådgivning.
