For at Norge skal kunne nå sine klimamål i Klimaplanen for 2030 og kunne omstille seg til et lavutslippssamfunn i 2050, uttalte Solberg-regjeringen ved oppnevnelsen av utvalget i fjor at vi er avhengige av god fremdrift i utbyggingen av strømnettet. Samtidig ble det påpekt at bygging av nye kraftledninger ofte innebærer omfattende naturinngrep som medfører behov for grundig saksbehandling med involvering av lokale og sentrale aktører. Nettutbygging krever også store investeringer som må dekkes av brukerne selv.
For det første foreslår utvalget flere effektiviseringstiltak. Dette går hovedsakelig på økt digitalisering og bedre samhandling mellom aktørene i konsesjonsbehandlingen. Utvalget mener at det er for dårlig samhandling mellom nettselskapene og konsesjonsmyndighetene, for lite informasjonsutveksling og for mange manuelle prosesser og behandling, noe de derfor mener må forbedres.
Strømnettutvalget foreslår også å innføre frister for departementets uttalelser til konseptvalgutredningen og flytte ansvaret for ekstern kvalitetssikring fra nettselskapene til departementet. Dette forutsetter naturligvis større effektivitet i behandlingen hos departementet, noe utvalget mener kan oppnås ved at nettselskapene skal involvere berørte aktører tidligere og gjøre grundigere forarbeid med søknader og utredninger. Dessuten foreslår utvalget at konsesjonsmyndighetene (NVE og departementet) skal få økt bemanning og ressurser. For mindre saker ønsker utvalget at hurtigløpsystemet skal forbedres hos NVE.
Målet med effektiviseringstiltakene er at tiden fra utredning til konsesjonsbehandling og bygging, den såkalte ledetiden, skal reduseres nokså kraftig. For store nettanlegg vil dagens ledetid på syv til fjorten år reduseres til mellom seks og åtte år dersom tiltakene følges opp ifølge utvalget.
For det andre foreslår strømnettutvalget flere tiltak for å sikre en samfunnsøkonomisk lønnsom utvikling av strømnettet. Statnett og Energi Norge anslår at for perioden 2021 til 2030 vil det bli investert mellom 160 til 200 milliarder kroner i strømnettet. Disse kostnadene vil bli plassert hos brukerne og det er naturligvis viktig at de blir brukt mest mulig effektivt. I tillegg innebærer nettutbygging irreversible naturinngrep som ikke bør gjøres uten reelt behov. Utvalget påpeker her at den store usikkerheten i fremtidig ressursbruk av strømnettet er en utfordring og mener at det bør utvikles bedre metodikk for beregning av fremtidig utvikling. Samtidig vil strømnettutvalget at det gjennom økonomiske ordninger i større grad stimuleres til bedre utnyttelse av strømnettet og trekker frem den nye nettleiemodellen som et positivt tiltak. Utvalget trekker også frem energieffektivitetstiltak.
Til slutt foreslår utvalget flere tiltak for å forbedre tilknytningsprosessen til strømnettet. Her ønsker de at det skal bli en standardisert tilknytningsprosess, bedre informasjonsutveksling, slik som å ha et kart over ledig kapasitet i strømnettet, økt tilsyn med nettselskapene og en forbedret tildelingsprosess av kapasitet etter objektive kriterier.
Utredningen er nå til behandling i departementet som vil avgjøre hva som skal gjøres videre. Den vil trolig bli sendt på høring først. De forslagene som krever lovendring vil ta litt tid å gjennomføre, men det er flere av forslagene fra utvalget som kan la seg gjennomføre uten endringer i lov. Norske forbrukere og bedrifter har allerede opplevd en sterk vekst i energipriser det siste året og det kan derfor antas at departementet er interessert i å følge opp tiltakene for å sikre at investeringene, som må dekkes av brukerne selv, gjøres mest mulig effektivt.
