Dette var tema i en dom Høyesterett avsa 22. september 2020, en dom som kan ha stor betydning for blant annet fagforeningenes rettshjelpsordninger. Saken gjaldt spørsmålet om gyldigheten av et vedtak om å avslå tilkjenning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36, i et tilfelle der parten hadde fått advokatbistand i forbindelse med forvaltningsklagen dekket av sin fagforening. Det enkelte medlem hadde derfor ikke selv hatt direkte kostnader utover fagforeningskontingenten. Staten anførte at forvaltningsloven § 36 bare gir rett til dekning av kostnader som parten faktisk må betale selv for å få endret et forvaltningsvedtak, og derfor ikke omfattet fagforeningens kostnader.
Høyesterett konkluderte med at selv om ordlyden i forvaltningsloven § 36 hellet svakt i favør av statens syn, talte både praksis fra Høyesterett (Rt-2015-289), uttalelser fra Lovavdelingen og reelle hensyn for at en part har rett til dekning av sakskostnader også der tredjemann har betalt disse. Dette gjelder når kostnadene til tredjemann er pådratt i statens interesse, herunder når de har grunnlag i en avtalt ordning som i en rettshjelpforsikring eller fagforeningsordning.
Dommen fra Høyesterett er en nyttig avklaring og vil få betydning ikke bare for fagforeningens rettshjelpsordninger, men også for rettshjelpforsikringer og i andre situasjoner der tredjemann betaler en parts kostnader for å få endret et forvaltningsvedtak.
