Midlertidig forbud mot tiltak i påvente av revidert småhusplan – hva innebærer dette i praksis? - Hjort
Hva leter du etter?

Midlertidig forbud mot tiltak i påvente av revidert småhusplan – hva innebærer dette i praksis?

Bilde av Oslo tatt av Bård W Rimfrost

Forslag til revisjon av småhusplanen ble nylig sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Småhusplanen gjelder for 28 300 eiendommer i Oslos ytre by. Forslaget har skapt til dels sterke reaksjoner fra eiere og eiendomsutviklere, særlig fordi det er lagt opp til en betydelig redusert tomteutnyttelse.

Formålet med den foreslåtte planendringen er å «opprettholde og styrke småhusområdenes kvaliteter», herunder det å «ivareta områdenes grønne, klima- og miljømessige, estetiske og kulturminnefaglige kvaliteter knyttet til eksisterende bebyggelse, landskap, vegetasjon og biologisk mangfold.»

Hvordan den reviderte småhusplanen til slutt blir seende ut, vet vi ennå ikke. Det vi derimot vet, er at Plan- og bygningsetaten (PBE) 6. april 2022 sendte ut 80 000 brev med varsel om innføring av såkalt «midlertidig forbud mot tiltak».

Dersom kommunen finner at et område bør undergis ny planlegging, hvilket er tilfelle for områdene underlagt gjeldende småhusplan, gir plan- og bygningsloven § 13-1 hjemmel til å bestemme at tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort.

Et midlertidig forbud vil dermed gjelde inntil ny småhusplan er endelig vedtatt. Plan- og bygningsloven sier samtidig at forbudet vil falle bort dersom planspørsmålet ikke er endelig avgjort senest fire år etter at forbudet er nedlagt.

Hensikten med et midlertidig forbud er å stoppe endringer som kan vanskeliggjøre arbeidet med ny småhusplan. Utgangspunktet er dermed klart: Det midlertidige forbudet vil innebære en full stopp for nye tiltak, selv om de er i samsvar med gjeldende plan. Det kommunen legger opp til, med hjemmel i plan- og bygningsloven, er å «fryse» nåsituasjonen i påvente av en ny planavklaring for småhusområdene i ytre by.

På den annen side viser varselet at det midlertidige forbudet ikke skal gjelde for visse typer av tiltak, for eksempel fasadeendringer og mindre tilbygg. Mange tiltak som kan være av stor praktisk betydning for den enkelte boligeier, vil dermed gå klar av forbudet. Dette er tiltak som i begrenset grad vil påvirke de hensynene den påtenkte endring av småhusplanen skal ivareta.

Hva så med de tiltakene som er ment å være omfattet av forbudet? Et midlertidig forbud skal varsles før det blir vedtatt, slik at de berørte får anledning til å uttale seg. Slikt varsel ble gitt ved brevet 6. april fra PBE. Mange av mottakerne reagerer på opplysningen om at alle søknader som sendes inn etter 6. april 2022, vil være omfattet av forbudet. Realiteten er imidlertid at PBE her åpner for en mer lempelig ordning enn den som følger av loven.

I tilfeller hvor man står uten søknader, sier ikke loven noe om når kommunen i tilfelle må treffe vedtak om midlertidig forbud. Der hvor det foreligger søknader, følger det derimot av plan- og bygningsloven at kommunen bare kan vedta forbud dersom søkeren er varslet om dette innen utløpet av den lovpålagte saksbehandlingsfristen, og dersom forbudet vedtas senest innen åtte uker etter utløpet av fristen. Slik sett ville PBE hatt hjemmel til å vedta forbud mot tiltak omfattet av søknader inngitt også i tiden før 6. april 2022. Når PBE opplyser at søknader innsendt før 6. april 2022 vil bli behandlet på vanlig måte etter någjeldende småhusplan, er det reelt sett tatt et grep som innebærer at søknader som kunne blitt møtt med midlertidig forbud, likevel vil bli tatt opp til realitetsbehandling etter någjeldende småhusplan.

Midlertidig forbud er et godt innarbeidet virkemiddel i plan- og bygningsloven, som kommunene bruker så langt det er behov. Det som i hovedsak skiller saken for småhusområdene i Oslos ytre by fra andre saker, er antallet berørte parter.