Det grønne skiftet og nettselskapenes handlingsrom | Hjort
Hva leter du etter?

Det grønne skiftet og nettselskapenes handlingsrom

Fornybar energi har en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Det pågår i dag stor aktivitet for å utvikle ny industri med klima- og miljøvennlige løsninger, med fornybar energi som innsatsfaktor. Vi ser at oljeindustrien snur seg dit, og tunge industriaktører inngår samarbeid med vannkraftselskaper om nye energikilder og produksjonsmønstre. Skillene mellom de tidligere sektorene viskes ut.

Nye energikilder og elektrifisering av nye deler av samfunnet, så som transportsektor og industri, kan bare realiseres dersom kraften kan distribueres effektivt. Distribusjonsselskapene, (nettselskapene), har mye verdifull kompetanse å bidra med for utviklingen av det grønne skiftet. Men hvilket handlingsrom har de?
Nettselskapene har monopol på levering av kraft innenfor sine geografiske områder. Derfor er selskapene som eier kraftnett også underlagt strengere krav til virksomheten enn andre deler av kraftbransjen. Begrunnelsen er enkelt sagt at de som er avhengige av leveransen skal ha vern mot at monopolisten misbruker den eneretten han har.
Derfor kreves det at kraftkonsern må skille nettvirksomheten fra annen virksomhet. Nettvirksomhet skal holdes atskilt fra annen virksomhet ved å være organisert i et eget selskap (selskapsmessig skille), og ledelsen i et nettselskap i konsern kan ikke delta i ledelsen av søsterforetak som driver annen virksomhet (funksjonelt skille). Det funksjonelle skillet innebærer at daglig leder i nettselskapet ikke kan være daglig leder i morselskapet (eller hos en kontrollerende eier), dersom andre selskap inngår i konsernet. Unntak gjelder dersom morselskapet ikke har annen funksjon enn administrasjon.

Funksjonelt skille innebærer at nettselskapet skal driftes uavhengig av annen virksomhet. Morselskapet eller andre selskaper i konsernet kan ha overordnet styring med nettselskapet, men kan ikke gi instrukser om ombygging eller oppgradering av nettet.

I de norske vann- og vindkraftkonsernene pågår i dag store omstillingsprosesser som følge av de nye utfordringene om et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn. Sjømatindustrien og transportindustrien må elektrifiseres, havner krever landstrøm, nye energikilder og energilagring og ikke minst endret bruk av kraftnettet stiller bransjen overfor store endringer. Netteier har plikt til å stille nett til disposisjon for nye forbrukere og produsenter, og om nødvendig oppruste og bygge nytt nett for å møte behovet, men innenfor forsvarlige samfunnsmessige og økonomiske rammer.

I dette bildet er det selvsagt avgjørende at eieren av kraftnettet opptrer nøytralt og ikke forskjellsbehandler de ulike aktørene. Derfor er forbudet mot at morselskapet kan instruere nettselskapet om oppgradering osv viktig. Men kravene til det funksjonelle skille må ikke tolkes så strengt at de hindrer en helt nødvendig utvikling og tilpasning av kraftnettet for å møte alle de nye utfordringene. Nettselskapene bør derfor ha lov til å samarbeide med andre for å finne fram til de gode løsningene, også innenfor eget konsern. At ledere i nettselskap ikke kan delta i ledelsen i selskap med annen virksomhet innenfor samme konsern, bør ikke være til hinder for at personer i nettselskapet kan delta i arbeidsgrupper eller på annen måte i fellesforum med sine søsterselskaper, for å arbeide fram nye arbeidsmåter eller løse tekniske utfordringer som kan bidra til en nødvendig og positiv utvikling.

Kravet til nøytralitet kan by på utfordringer her. Kravet innebærer at nettselskapet ikke kan gi noen særlig fordel til andre foretak i gruppen, herunder tilgang til informasjon, som andre aktører ikke har. Nøkkelen må være at nettselskapet må dele informasjonen og nye gode løsninger med alle interesserte kunder. Overholdes dette, bør godt samarbeid innenfor konsern for å utvikle gode løsninger fortsatt være mulig, samtidig som kravene til funksjonelt skille og nøytralitet overholdes. Dette tjener både nettselskapet selv, konsernet og ikke minst samfunnet rundt.