Norges samarbeid med Storbritannia baserer seg på EØS-avtalen og andre avtaler med EU. Fra 1. februar 2020 vil Storbritannia ikke lenger være medlem i EU og dermed heller ikke part i EØS-avtalen. Umiddelbart får dette ikke særlige konsekvenser for norske virksomheter.
Årsaken er at det er avtalt en overgangsperiode frem til 31. desember 2020, hvor Storbritannia behandles som om landet fortsatt var medlem av EU og EØS, med samme rettigheter og plikter som i dag. Dette innebærer at det fortsatt vil være fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer basert på EØS-avtalens bestemmelser. Godkjennelser og andre krav basert på EØS-avtalen vil fortsette å gjelde. I praksis vil næringsvirksomhet og annen aktivitet som fant sted før Brexit, kunne fortsette på samme måte i overgangsperioden.
Hva som skjer etter 31. desember 2021 er fortsatt uklart. Enten foreligger det en ny avtale mellom Storbritannia og EU/EØS-landene, overgangsperioden kan bli utvidet eller det er «no deal». Norske virksomheter som handler med britiske virksomheter eller av andre grunner baserer seg på EU/EØS-reglene for sitt forhold til Storbritannia, må derfor fortsatt følge utviklingen tett.
På et område er det imidlertid mer klarhet. Norge og Storbritannia har sammen med Island og Liechtenstein blitt enige om en avtale som ivaretar rettighetene til borgere som har opptjent rettigheter i henhold til EØS-avtalen i hverandres land før overgangsperioden utløper. Dette er for eksempel relevant for arbeids- og oppholdstillatelser. Avtalen innebærer at borgerne vil beholde sine rettigheter også etter overgangsperiodens utløp.