Endringene i det norske regelverket er del av et større forenklingsarbeid for offentlige anskaffelser. Noen endringer er allerede vedtatt og tredd i kraft, mens ytterligere endringer er i vente. På EU-nivå la Kommisjonen 9. september 2026 frem et forslag til en ny forordning om offentlige anskaffelser som etter forslaget skal erstatte dagens direktiver. Dette vil være den største endringen i EUs anskaffelsesregelverk siden 2014. Blir forslaget vedtatt, vil det også få stor betydning for norsk anskaffelsesrett.
Nasjonalt – endringer som allerede gjelder
Terskelverdiene er hevet
Terskelverdien for når anskaffelsesreglene gjelder for offentlige innkjøp, er hevet fra 100 000 til 500 000 kroner ekskl. mva. Det betyr at anskaffelser med verdi under 500 000 kroner nå er helt unntatt fra anskaffelsesloven og tilhørende forskrifter. EØS-terskelverdiene i anskaffelsesforskriften er også hevet: MNOK 1,63 ekskl. mva. for statlige myndigheters vare- og tjenestekontrakter og plan- og designkonkurranser, MNOK 2,5 ekskl. mva. for tilsvarende kontrakter hos andre offentlige oppdragsgivere og MNOK 62,9 ekskl. mva. for bygge- og anleggskontrakter.
I praksis får oppdragsgiver større fleksibilitet til å inngå kontrakter direkte ved mindre anskaffelser. Det kan være gode nyheter for oppstartsbedrifter og mindre og lokale leverandører, som nå lettere kan bli valgt uten at det offentlige må gå veien om regelbundet konkurranse.
Samfunnshensyn i anskaffelser
Formålet i anskaffelsesloven § 1 fremhever nå bærekraftig ressursbruk og at det offentlige skal opptre tillitvekkende. Dette gir oppdragsgivere føringer for hvordan anskaffelsene planlegges og gjennomføres.
Reglene om samfunnshensyn er samlet i anskaffelsesloven §§ 5b–5p, i hovedsak uten realitetsendringer. Sikkerhet og beredskap fremheves tydeligere. Oppdragsgivere bør vurdere relevante krav gjennom anskaffelsesprosessen, og leverandører bør være forberedt på å oppfylle dem. Har oppdragsgiver først stilt kontraktsvilkår om samfunnshensyn har oppdragsgiver nå en plikt til å fastsette egnede sanksjoner ved brudd. Oppdragsgiver skal vurdere hvilke sanksjoner som er tilstrekkelige, og sørge for at brudd faktisk sanksjoneres. Formålet er å sikre at vilkårene overholdes.
Reglene om klima- og miljøhensyn i § 5b er presisert og gjort mer fleksible. Oppdragsgivere kan nå kombinere tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen hvis dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. Ved denne vurderingen er det ikke lenger et krav om at det må være «klart» at krav eller slik kombinasjon gir bedre klima- og miljøeffekt enn kriterier. Det er også innført et nytt unntak fra plikten til å benytte klima og miljø som tildelingskriterium der dette vil svekke vesentlige interesser som helse, sikkerhet og beredskap.
EU – forslag til ny anskaffelsesforordning
EU-kommisjonen har foreslått én forordning om offentlige anskaffelser, omtalt som Public Procurement Act, som skal erstatte dagens tre direktiver. Blir forslaget vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen, må forordningen gjennomføres i norsk rett. Omfanget av endringene i forhold til dagens regelverk avhenger av hva som blir endelig vedtatt.
Bakgrunnen for endringen er at dagens direktiver praktiseres ulikt i medlemsstatene. En forordning vil gi et mer ensartet og forutsigbart regelverk for offentlige anskaffelser i hele EU/EØS. Dette kan gjøre det lettere for tilbydere å delta i konkurranser på tvers av landegrensene, og dermed bidra til økt konkurranse.
Forordningen introduserer konseptet «European Preference». Anskaffelser kan begrenses til EU/EØS-land eller land med EU-handelsavtaler. Medlemslandene kan gi disse landene fordeler og avvise tilbud som delvis stammer fra land utenfor denne gruppen. Bakgrunnen for endringen er dagens verdenssituasjon og ønsket om et sterkere, mer samlet Europa.
Mer fleksible anskaffelsesprosesser
Forslaget åpner for nye hovedprosedyrer der forhandling mellom oppdragsgiver og leverandør gis større plass. Målet er enklere og mer fleksible anskaffelsesprosesser.
Samtidig er det foreslått endringer i reglene for vektingen av tildelingskriteriene. Som hovedregel skal kvalitetskriteriene vektes med minst 30 prosent, og minst 50 prosent der arbeidskostnader utgjør over halvparten av kontraktsverdien. Etter forslaget vil tildeling utelukkende basert på pris fortsatt være mulig, men må begrunnes med at kvalitet er tilstrekkelig ivaretatt på andre måter, for eksempel gjennom kravspesifikasjoner eller kontraktsvilkår.
For å gi mindre leverandører en reell sjanse, foreslås det ytterligere begrensninger i hvilke kvalifikasjonskrav oppdragsgiver kan stille. Krav om tidligere erfaring med offentlige kontrakter kan blant annet ikke stilles, med mindre det står i rimelig forhold til kontraktens art og kompleksitet. Det samme gjelder juridiske og økonomiske krav.
Oppsummering
Anskaffelsesregelverket er i bevegelse på to plan.
Nasjonalt har enkelte lovendringer allerede tredd i kraft. Oppdragsgivere og leverandører må nå innrette seg etter at terskelverdiene for når anskaffelsesregelverket må følges er hevet, at samfunnshensyn har fått større plass og at kravene til klima- og miljøhensyn er gjort mer fleksible. Samlet skal endringene åpne for mer effektive og fleksible anskaffelser.
Det norske forenklingsarbeidet og revisjon av anskaffelsesregelverket er imidlertid ikke avsluttet. Anskaffelsesloven § 4 om grunnleggende prinsipper er vedtatt opphevet, men vil først tre i kraft når nytt nasjonalt anskaffelsesregelverk er på plass.
Dette henger nært sammen med arbeidet som skjer i EU. Ny anskaffelsesforordning er foreslått og innebærer at det er ytterligere endringer i vente. Dersom forslaget vedtas, kan det blant annet bety økt bruk av forhandlinger i anskaffelsesprosesser og større vekt på kvalitet under tildelingskriteriene.
