Dato 12.05.2025
Ny forvaltningslov – hva skjer med sakskostnadene?
Regjeringen foreslår å begrense retten til å få dekket sakskostnader når en klagesak tas til følge. Det er både urimelig og uheldig.
Skrevet av
Stortinget behandler i disse dager forslag til ny forvaltningslov (Prop. 79 L (2024-2025)). Dagens forvaltningslov er fra slutten av 1960-tallet, og det er på tide med en oppdatert lov. Mye ved loven er veldig bra, og forhåpentligvis blir den nye loven både lettere tilgjengelig og enklere å forstå. Men det er ikke alt nytt som er bra.
Regjeringen foreslår at borgernes rett til å få dekket sakskostnader skal begrenses til satsen som følger av rettshjelploven (kr 1 315 per time). Sakskostnader etter dagens forvaltningslov tilkjennes når det offentlige har endret et vedtak til fordel for en part, typisk etter at en privat part har klaget på et vedtak. Den private parten skal da få dekket de kostnadene som har vært nødvendige for å få endret det feilaktige vedtaket. Dette er altså i realiteten en erstatningsregel, og det skulle egentlig bare mangle at staten og kommunene erstatter kostnader som oppstår som følge av feil de gjør.
Hvis regjeringens forslag blir vedtatt, skal ikke parten lenger få dekket de advokatkostnadene som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, men bare (nødvendige) kostnader opp til rettshjelpsatsen. Dette vil i de fleste tilfeller bety at parten bare får delvis dekning for sine kostnader, da parten normalt vil betale markedspris for advokatbistand i klagesaken. Regjeringens forslag innebærer derfor en begrensning i det offentliges økonomiske ansvar for egne feil.
Den foreslåtte begrensningen i det offentliges økonomiske ansvar vil på sikt kunne føre til at færre benytter seg av retten til å klage, fordi den økonomiske risikoen er for stor. Dette kan igjen føre til at feil ikke rettes opp. Summen av dette er at rettssikkerheten for private parter i møte med det offentlige svekkes.
Forslaget har møtt motstand hos sentrale høringsinstanser, som blant annet Advokatforeningen og NHO. Så gjenstår det å se hva Stortinget mener.
Kristian Brandt er partner og advokat i Hjort og leder av Advokatforeningens lovutvalg for forvaltningsrett
