Veireno-saken i Høyesterett: Ubetinget fengsel for ulovlig overtid under særlig skjerpende omstendigheter | Hjort

Hva leter du etter?

Veireno-saken i Høyesterett: Ubetinget fengsel for ulovlig overtid under særlig skjerpende omstendigheter

Høyesterett har i dom av 12. februar 2020 (HR-2020-358-A) lagt nye føringer for straffutmåling for arbeidslivskriminalitet. Daglig leder i Veireno fikk 120 dagers ubetinget fengsel for ulovlig overtidsarbeid hos de ansatte. Selv om straffen ble satt betydelig ned sammenlignet med lagmannsrettens dom, er det første gang det er idømt ubetinget fengselsstraff for ulovlig bruk av overtid. Dommen følger opp lovgivers ønske om strengere straff for arbeidslivskriminalitet.

Veireno hadde inngått avtaler om avfallshenting i Vestfold og Oslo. Grunnet store problemer med gjennomføringen, var overtidsbruken svært omfattende – den gikk langt ut over de dispensasjoner som var gitt. Daglig leder ble funnet skyldig i overtredelse av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 10-6 og 10-8.

I tingretten ble morselskapet til arbeidsgiverselskapet ilagt en bot på 4,5 millioner kroner, og straffen for daglig leder ble satt til fengsel i ett år og tre måneder. I lagmannsretten ble foretaket frifunnet ettersom overtredelsene ikke ble begått «på vegne av» morselskapet; foretaksstraffen var altså ilagt feil selskap. I lagmannsretten erklærte daglig leder seg skyldig, og saken ble etter dette en ren utmålingssak. Lagmannsretten kom til at straffen skulle settes til fengsel i ni måneder.

Et sentralt spørsmål for Høyesterett var om overtredelsene av overtidsbestemmelsene var begått under særlig skjerpende omstendigheter, slik at de kunne henføres under arbeidsmiljøloven § 19-1 annet ledd. Hvis dette var tilfellet, ville strafferammen øke fra fengsel i ett år til fengsel i tre år.

Under tvil kom Høyesterett til at overtredelsene i Oslo var begått under særlig skjerpende omstendigheter. Riktignok tilhørte brudd på arbeidstidsbestemmelsene ikke kjerneområdet for de overtredelsene lovgiver hadde for øyet da strafferammen ble økt i 2015. Selv om overtidsarbeidet hadde vært belastende for arbeidstakerne, dreide det seg heller ikke om alvorlig fare for liv og helse – flere av overtredelsene lå tross alt innenfor grensene det kan gis dispensasjon innen. Dommen kan også forstås slik at man må være noe romsligere med bedømmelsen i en oppstartsfase.

Når Høyesterett likevel kom til at forholdene var begått under særlig skjerpende omstendigheter, var dette fordi bruddene var forsettlige og systematiske, hadde skjedd over tid, og fortsatte etter at både Arbeidstilsynet hadde ført tilsyn og HR-ansvarlige hadde påpekt problemene.

Selv om arbeidsmiljøloven primært tar sikte på å ivareta hensynet til de ansatte, fant Høyesterett at man også kunne legge vekt på at overarbeidede ansatte som kjørte renovasjonsbiler kunne utgjøre en fare for forbipasserende tredjemenn. Grunnet bevisenes stilling fikk dette likevel ikke betydning i den konkrete saken.

I spørsmålet om den konkrete straffeutmålingen var et spørsmål hvordan man skulle forholde seg til at lovens strafferammer i 2015 hadde økt, og at lovgiver i forarbeidene hadde gitt klart uttrykk for at det var ønskelig å skjerpe straffene. Høyesterett viser til at det ikke tidligere er ilagt fengselsstraff for denne typen overtredelser, men at allmennpreventive hensyn talte for at det – for første gang – nå ble ilagt ubetinget fengselsstraff. Skjerpelsene lovgiver tok sikte på i 2015, er altså i gang.