Formålet med den nye havne- og farvannsloven er å fremme sjøtransport som transportform, og å legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann. Loven skal også ivareta nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser. Dette formålet vil være førende for hvordan loven skal forstås.
Den nye loven omstrukturer og forenkler tidligere lovgivning, i tillegg til å innføre en rekke materielle endringer. Kristin Bjella (partner i Hjort) ledet lovutvalget som la frem forslaget til loven (NOU 2018:4 Sjøveien videre – Forslag til ny havne- og farvannslov)
Samferdselsdepartementet har nylig utgitt rundskriv om iverksetting av loven, se Iverksettingsrundskriv N-2/2020.
Hovedelementene i den nye loven nevnes kort under.
Enklere tilgang på havnekapital
Liberaliseringen av havnekapitalen er en viktig endring i ny lov. Kommunene gis adgang til å foreta utdeling fra havnekapitalen for bruk til andre formål enn havn, forutsatt at det er satt av tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold av havn, samt midler til investeringer som er direkte knyttet til tjenesteyting rettet mot fartøy, gods- og passasjerhåndtering.
Kommunene gis anledning til å finansiere de offentlige oppgavene etter loven, herunder myndighetsutøvelse, med farvannsavgift, som er den nye betegnelsen på anløpsavgiften.
Organisering, forvaltning og drift av havner
Den nye loven regulerer ikke hvordan kommunal havnevirksomhet skal organiseres, dette overlates til kommuneloven. Forslaget i NOU 2018:4, om at kommunen måtte etablere et organisatorisk skille mellom myndighetsutøvelse og øvrig virksomhet, ble dermed ikke tatt med videre.
Ordningen med kommunale ordensforskrifter for havn videreføres ikke. Kommunene gis likevel en viss myndighet til å regulere ferdselen i egne farvann, jf også under. Kommunen kan også midlertidig begrense fartøyers opphold i havn, når dette er nødvendig for å unngå eller begrense overskridelse av forurensningsforskriftens timegrenseverdier. Havnenes mottaksplikt opprettholdes.
Loven gir departementet myndighet til å fastsette krav til forvaltning og drift av havn. Tidligere krav om at havneanleggene skal være i forsvarlig stand, videreføres ikke, og dermed heller ikke kommunenes tilsynsfunksjon knyttet til havneanleggene.
Kravet til havnesikring er i hovedsak videreført. Den viktigste endringen er en ny forskriftshjemmel, som stiller krav til uttømmende og utvidet politiattest for personer som utfører oppgaver av betydning for sikringen. I tillegg gis mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr for overtredelser av bestemmelser gitt i forskrift om sikring av havneanlegg, og forskrift om sikring av havner.
Ny havne- og farvannslov viderefører i hovedtrekk søknadsplikten for tiltak som har konsekvenser for sikkerhet og fremkommelighet i sjø. Søknadsplikten gjelder fortsatt tiltak som kan påvirke ferdselen i sjø, og ikke enkeltpersoners bruk i avgrensede områder. Delingen av myndighet mellom stat og kommune til å gi tillatelse videreføres.
Regulering av ferdsel og losvirksomhet
Kommunenes muligheter til å regulere ferdsel i sitt sjøområde er noe endret. Kommunen får hjemmel i § 8 til å gi forskrift om regulering av ferdsel med fritidsfartøy i kommunens sjøområde, herunder fartsgrenser for slike fartøy. Videre får kommunene hjemmel i § 9 til å regulere nærmere bestemt bruk av kommunens sjøområde av hensyn til sikker ferdsel.
Ny lov konkretiserer hvilke oppgaver som ligger i å ha ansvar for fremkommeligheten; nemlig nødvendig isbryting og fjerning av gjenstander som hindrer sjøtransporten eller er til fare for ferdselen. I ny lov kommer det også klart frem at ansvaret for farvannsinfrastrukturen skal ligge til staten, jf. § 6 andre ledd
Etter ny havne- og farvannslov vil ansvaret for etablering av navigasjonsinnretninger ikke lenger være delt mellom stat og kommune, men tilligge staten alene.
Lov 15. august 2014 nr. 61 om losordningen (losloven) er opphevet som en selvstendig lov og tatt inn i den nye havne- og farvannsloven. Med unntak av nye regler som åpner for autonom kystseilas uten bruk av los, er det ikke gjort noen materielle endringer i bestemmelsene om los.
Overtredelsesgebyr
Ny havne- og farvannslov gir hjemmel til å kunne kreve overtredelsesgebyr ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av havne- og farvannsloven. For losloven er dette en videreføring av dagens regelverk, mens for havne- og farvannsloven er dette nytt.
Overtredelsesgebyret skal utmåles i det enkelte tilfellet innenfor en øvre ramme som skal fastsettes i forskrift. Overtredelsesgebyr vil være aktuelt ved brudd på blant annet sjøtrafikkforskriften, kommunale forskrifter etter §§ 8 og 9, meldepliktforskriften og lovbestemmelsene.
——
Seminar om elektrifisering av havner
Liberaliseringen av tilgangen til havnekapitalen kan få følger for miljøtiltak og elektrifiseringen av havnene. Elektrifisering av maritim sektor kan føre til store kutt i utslippene. Enova har tilbudt støtte til investeringer i landstrømanlegg, og har gitt tilsagn til rundt 90 prosjekter for nærmere 580 millioner kroner. Hjort inviterer til seminar den 13. februar 2020 for å konkretisere hva som kreves for å elektrifisere norske havner.