Kontraktsansvar og deliktsansvar
Kontraktsansvar og deliktsansvar utgjør to hovedkategorier av erstatningsrettslig ansvar. Skillet har særlig betydning for hvilke krav som stilles til ansvarsgrunnlag, hvilke tap som kan kreves erstattet, og hvilke regler som gjelder for foreldelse, ansvarsbegrensning og reklamasjon.
Kontraktsansvar bygger på et avtalerettslig grunnlag, hvor partene gjennom avtale har påtatt seg bestemte forpliktelser overfor hverandre. Erstatningsansvar i kontrakt forutsetter som hovedregel at det foreligger et kontraktsbrudd, og ansvaret er ofte regulert av kontraktens bestemmelser og bakgrunnsretten.
Deliktsansvar (utenfor kontrakt) bygger derimot på brudd på allmenne handlenormer som gjelder uavhengig av kontrakt. Dette gjelder typisk ved brudd på ulovfestede normer eller lovbestemte plikter som ikke er kontraktsfestet mellom partene. Tradisjonell og alminnelig skadeserstatning er et eksempel på dette.
Deliktsansvar kan oppstå både i og utenfor kontraktsforhold. I kontraktsforhold er det et grunnleggende spørsmål om og når deliktsansvaret kan supplere eller konkurrere med kontraktsansvaret. Dette kan for det første reise spørsmål om man i et kontraktsforhold kan fremme krav som ikke er basert på kontraktsbrudd. Det kan også oppstå spørsmål om man utenfor kontraktsforhold kan fremme krav som er basert på et kontraktsbrudd overfor tredjepart.
Rambøll-dommen
Høyesterett har gjennom det siste tiåret behandlet flere saker der forholdet mellom erstatningsansvar i og utenfor kontrakt har blitt gradvis utpenslet, hovedsakelig gjennom det som ofte omtales som «Bori-dommene», men også gjennom fjorårets «Banksvindler»-dom.
Rambøll-dommen gjaldt spørsmålet om det kunne ilegges deliktsansvar for tap som følge av unnlatelse av å oppfylle en omsorgsforpliktelse i et kontraktsforhold, hvor tapet var et rent formuestap. Dommen gir ytterligere avklaring på hvilke vilkår som må være oppfylt for at deliktbaserte krav kan fremmes i kontraktsforhold.
Høyesterett oppsummerer og viderefører kriteriene som tidligere er utviklet i Bori-dommene, men tydeliggjør at skillet mellom kontrakts- og deliktsansvar må opprettholdes for å ivareta hensynet til forutberegnelighet og risikokontroll i kontraktsforhold.
Høyesterett klargjør at det må foreligge brudd på en ekstern, allmenn handlenorm utenfor kontraktsforholdet for at det skal være anledning til å fremme deliktbaserte krav i et kontraktsforhold. Denne handlenormen trenger imidlertid ikke være «etablert».
Høyesterett presiserer også at en handlenorm som følger av kontrakten ikke kan gi grunnlag for deliktsansvar, og at det ikke er tilstrekkelig at det foreligger kontraktsbrudd eller brudd på kontraktbaserte lojalitets- eller omsorgsplikter. I tillegg må det foretas en bred vurdering av om det er rimelig å ilegge ansvar.
