Krav om erstatning i og utenfor kontrakt etter Rambøll-dommen - Hjort
Hva leter du etter?

Krav om erstatning i og utenfor kontrakt etter Rambøll-dommen

Høyesterett har nylig avsagt dom i HR-2025-1115-A (Rambøll), som gir ytterligere avklaring på hvilke vilkår som må være oppfylt for at såkalte deliktsbaserte krav kan fremmes i kontraktsforhold, og hvordan disse kravene forholder seg til kontraktsansvaret. Denne artikkelen går gjennom rettspraksis og oppsummerer rettstilstanden.

Kontraktsansvar og deliktsansvar

Kontraktsansvar og deliktsansvar utgjør to hovedkategorier av erstatningsrettslig ansvar. Skillet har særlig betydning for hvilke krav som stilles til ansvarsgrunnlag, hvilke tap som kan kreves erstattet, og hvilke regler som gjelder for foreldelse, ansvarsbegrensning og reklamasjon.

Kontraktsansvar bygger på et avtalerettslig grunnlag, hvor partene gjennom avtale har påtatt seg bestemte forpliktelser overfor hverandre. Erstatningsansvar i kontrakt forutsetter som hovedregel at det foreligger et kontraktsbrudd, og ansvaret er ofte regulert av kontraktens bestemmelser og bakgrunnsretten.

Deliktsansvar (utenfor kontrakt) bygger derimot på brudd på allmenne handlenormer som gjelder uavhengig av kontrakt. Dette gjelder typisk ved brudd på ulovfestede normer eller lovbestemte plikter som ikke er kontraktsfestet mellom partene. Tradisjonell og alminnelig skadeserstatning er et eksempel på dette.

Deliktsansvar kan oppstå både i og utenfor kontraktsforhold. I kontraktsforhold er det et grunnleggende spørsmål om og når deliktsansvaret kan supplere eller konkurrere med kontraktsansvaret. Dette kan for det første reise spørsmål om man i et kontraktsforhold kan fremme krav som ikke er basert på kontraktsbrudd. Det kan også oppstå spørsmål om man utenfor kontraktsforhold kan fremme krav som er basert på et kontraktsbrudd overfor tredjepart.

Rambøll-dommen

Høyesterett har gjennom det siste tiåret behandlet flere saker der forholdet mellom erstatningsansvar i og utenfor kontrakt har blitt gradvis utpenslet, hovedsakelig gjennom det som ofte omtales som «Bori-dommene», men også gjennom fjorårets «Banksvindler»-dom.

Rambøll-dommen gjaldt spørsmålet om det kunne ilegges deliktsansvar for tap som følge av unnlatelse av å oppfylle en omsorgsforpliktelse i et kontraktsforhold, hvor tapet var et rent formuestap. Dommen gir ytterligere avklaring på hvilke vilkår som må være oppfylt for at deliktbaserte krav kan fremmes i kontraktsforhold.

Høyesterett oppsummerer og viderefører kriteriene som tidligere er utviklet i Bori-dommene, men tydeliggjør at skillet mellom kontrakts- og deliktsansvar må opprettholdes for å ivareta hensynet til forutberegnelighet og risikokontroll i kontraktsforhold.

Høyesterett klargjør at det må foreligge brudd på en ekstern, allmenn handlenorm utenfor kontraktsforholdet for at det skal være anledning til å fremme deliktbaserte krav i et kontraktsforhold. Denne handlenormen trenger imidlertid ikke være «etablert».

Høyesterett presiserer også at en handlenorm som følger av kontrakten ikke kan gi grunnlag for deliktsansvar, og at det ikke er tilstrekkelig at det foreligger kontraktsbrudd eller brudd på kontraktbaserte lojalitets- eller omsorgsplikter. I tillegg må det foretas en bred vurdering av om det er rimelig å ilegge ansvar.

Hva betyr dette?

Utviklingen av grensen mellom kontraktbaserte og deliktbaserte krav kan etter dette oppsummeres slik:

Dom Rettssetning(er)
Bori

(HR-2015-537-A)

Deliktsansvar kan ilegges for alvorlige offentligrettslige pliktbrudd, men det må foretas en bred vurdering hvor tapets størrelse, pliktbruddets grovhet, hvilke interesser som beskyttes og håndhevingshensyn inngår. Den som har flere grunnlag for et krav kan som utgangspunkt velge hvilket av disse han vil gjøre gjeldende, men valgretten kan begrenses dersom det foreligger klare holdepunkter i rettskildene.
Branncelle

(HR-2017-1834-A)

Det skal mye til før deliktsansvar inntrer i kontraktsforhold. Det må foretas en bred vurdering, og det er ikke tilstrekkelig at det foreligger en kontraktsrettslig mangel alene.
Solem

(HR-2020-312-A)

Deliktsansvar kan oppstå for offentligrettslige pliktbrudd selv om det ikke foreligger kontraktsbrudd i kontraktskjeden. Det må foretas en bred vurdering etter Bori I-kriteriene, og slike krav må ikke undergrave kontraktsrettens system og balanse.
Kruse Smith

(HR-2021-2201-A)

Det skal mye til før deliktsansvar inntrer i kontraktsforhold, og det må foreligge et særskilt grunnlag for å fravike kontraktsrettens ansvarsregler. Det må foretas en bred vurdering etter Bori-kriteriene.
Banksvindel

(HR-2024-990-A)

Ansvar utenfor kontrakt kan gjøres gjeldende også i kontraktsforhold, men dette forutsetter brudd på en (etablert) ekstern handlenorm.
Rambøll

(HR-2025-1115-A)

Det er ikke tilstrekkelig at det foreligger kontraktsbrudd. Det må påvises brudd på en ekstern, alminnelig handlenorm utenfor kontraktsforholdet, men denne trenger ikke være «etablert». En handlenorm som følger av kontrakten, kan ikke gi grunnlag for deliktsansvar.

Følgende kan da være en oppsummering av rettstilstanden per i dag:

  • Deliktsansvar kan supplere kontraktsansvar, men bare der det ikke er tale om brudd på kontraktsforpliktelser, og hvor det foreligger særskilte grunner for å ilegge ansvar utenfor kontrakt.
  • Det skal mye til før deliktsansvar inntrer i kontraktsforhold. Et deliktansvar må ikke undergrave hensynet til forutberegnelighet og risikokontroll i kontraktsforhold.
  • Det må foreligge brudd på en allmenn handlenorm som ikke utledes av kontrakten, men av eksterne rettskilder (slik som lov, forskrift, ulovfestet rett). Det er ikke tilstrekkelig at det foreligger kontraktsbrudd eller brudd på kontraktbaserte lojalitets- eller omsorgsplikter.
  • Skadelidte må ha lidt et økonomisk tap, og det må foreligge adekvat årsakssammenheng. Tapet må ha erstatningsrettslig vern, vurdert etter kriterier som tapets størrelse, pliktbruddets grovhet, hvilke interesser som beskyttes og håndhevingshensyn. Det må foretas en bred vurdering av om det er rimelig å ilegge ansvar.
  • Det er adgang til å regulere og begrense også deliktsansvar i kontrakt, eksempelvis gjennom ansvarsbegrensninger eller reklamasjonsfrister, så langt dette ikke strider mot ufravikelig lovgivning eller grunnleggende prinsipper.

Det gjenstår imidlertid flere spørsmål som kan være egnet for fremtidig utdypning og klargjøring, blant annet:

  • Det er ikke klart hvor grensen går mellom kontraktsforpliktelser og allmenne handlenormer, og hvilke normer som kan anses som «eksterne» i denne sammenheng. Dette åpner for tolkningsrom i grenseflaten mellom kontrakts- og deliktansvar, særlig i mer komplekse kontraktsforhold.
  • Vurderingene som skal foretas fremstår som skjønnsmessige, og det er gitt begrenset veiledning i hvordan dette skjønnet skal utøves.
  • Dommene har stort sett omhandlet offentligrettslige pliktbrudd i entrepriseforhold. Det kan stilles spørsmål ved om det kan være grunnlag for andre vurderinger i andre sammenhenger.
  • Det er ikke klart hvordan Bori-dommenes brede vurderingsmodell skal samordnes med de tradisjonelle vilkårene om adekvans og interessevern.

Høyesterett har også selv erkjent at det er behov for flere avgjørelser for å utpensle tilstrekkelig presise normer på dette området. Siste ord er altså neppe sagt om dette temaet, men Rambøll-dommen gir en nyttig avklaring.

Kontakt oss: