Kraft til datasentre: – Vil Norge bli et datasenterparadis?

Datasentre er en viktig del av Norges digitale fremtid, men vi ser at «datasenterindustrien» også reiser flere krevende problemstillinger, som for eksempel tilgang til nettkapasitet, arealbruk og naturinngrep.

Vil Norge bli et datasenterparadis, og hva kreves? I dette innlegget belyses noen av de sentrale faktiske og rettslige problemstillingene knyttet til etablering av datasentre i Norge.

Datasenterparadis?

Datasenterindustrien vokser raskere enn noen annen kraftkrevende sektor i verden. Globalt står datasentre for over 2 prosent av verdens CO2-utslipp. I Norge kan datasentre drives både grønnere og billigere på grunn av tilgangen til fornybar strøm. Norge har derfor blitt en magnet for aktører som ønsker å etablere datasentre.

Regjeringen har dessuten siden 2018 (oppdatert med strategien av ny regjering «Norske datasenter – berekraftige, digitale kraftsenter», 11.08.2021) hatt en ambisjon om å tiltrekke seg datasentre, og industrien har allerede ført til milliarder i verdiskaping og mange nye arbeidsplasser. TikTok-senteret på Hamar lover alene minst 350 lokale årsverk. I tillegg styrkes Norges digitale suverenitet ved å sikre at sensitive data lagres innenlands.

Strammere grep i 2025

Med sterk vekst, mye negativ oppmerksomhet og behov for areal, er det gjort endringer i regelverket i 2025 for å sikre bedre kontroll og sikkerhet med datasentre.

De viktigste endringene omfatter skjerpelse av ekomloven, krav til registrering av datasentre etter ny datasenterforskrift, at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gis rett til å kreve inn avgifter fra datasentre for å dekke sikkerhetsarbeid, samt at ny kart- og planforskrift om arealformål «datasenter» trer i kraft.

Kampen om strømmen – hva betyr modenhetskriteriene for etablering av datasentre?

Selv om prinsippet om «førstemann til mølla» til dels fortsatt gjelder ved nettilknytning, må prosjekter som krever økt effektuttak nå oppfylle modenhetskriterier for å få reservert kapasitet i nettet eller en plass i tilknytningskøen.

Modenhetsvurderingen foretas av nettselskapene og skal legge til rette for at såkalte modne prosjekter får reservere nettkapasitet eller en plass i kapasitetskøen. Datasentre har gjerne en fordel i denne vurderingen, fordi de ofte er enklere å bygge, noe som medfører at de raskere kan bli vurdert som modne.

Et av kriteriene i modenhetsvurderingen; «status på relevante tillatelser og avtaler», kan imidlertid skape hodebry for datasenterprosjekter. Må området være regulert til datasenter i kommunale planer og må alle privatrettslige avtaler være på plass for at prosjektet kan anses «modent»? Energidepartementet uttalte i høringsnotatet til modenhetskriteriene at nettselskapene ikke kan kreve at relevante tillatelser og bindende avtaler må være inngått for at et prosjekt kan få reservere kapasitet.

Praksis blant flere nettselskaper, herunder Statnett, viser likevel at enkelte stiller krav om dokumentasjon på sikret areal før prosjektet får plass i køen.

Aktører som jobber for å etablere datasentre må derfor trolig forvente noe ulik praktisering av dette kriteriet mellom ulike nettselskap. Det er på den bakgrunn viktig å være oppmerksom på at modenhetskriteriene ikke innebærer at nettselskapene kan kreve en endelig vedtatt reguleringsplan i kommunen for å reservere kapasitet eller plass i nettkøen. Det sentrale i denne sammenhengen er etter vårt syn at man kan vise til hvordan det arbeides med å få på plass nødvendige tillatelser i kommunen og at man har tidlig dialog med både nettselskap og kommunen.

Arealplaner i kommunen – hva nå?

I en helt fersk dom fra lagmannsretten slås det fast at datasenter ikke anses som «industri». Dette til tross for at datasentre både kalles «industri», og departementet i sin tidligere anbefaling anså datasenter for å falle inn under formålet industri, og flere sentre er etablert der reguleringsplanens arealformål nettopp er «industri». Per i dag er det uklart om avgjørelsen blir anket til Høyesterett.

Hvis lagmannsrettens avgjørelse blir stående, kan med andre ord kommunen nekte en byggetillatelse til datasenter der dagens regulerte arealformål er industri (uten nærmere bestemmelser). Da vil vi peke på at departementet i sin siste veiledning fra 2023 mener området må være regulert til «anna næring» og eventuelt «med føresegner om at arealet skal brukast til datasenter».

Dersom et areal som ønskes benyttet for etablering av et datasenter er avsatt til «industri» i gjeldende reguleringsplan bør det vurderes – dersom lagmannsrettens dom blir stående – om planen må endres for at etableringen skal kunne la seg gjennomføre.

Dersom et areal som ønskes benyttet for etablering av et datasenter er avsatt til «industri» i gjeldende reguleringsplan, må det derfor vurderes – dersom lagmannsrettens dom blir stående – om planen må endres for at etableringen skal kunne la seg gjennomføre.

For fremtiden er det slik at ny kart- og planforskrift vil avklare hvor datasentre kan bygges ved at datasentre spesifiseres som et eget underformål under hovedformålet bebyggelse og anlegg i reguleringsplaner. En mulighet kan være å søke om endring av planen gjennom forenklet planprosess, til underformålet datasenter, for å spare både tid og penger.

Til tross for gode forutsetninger for datasentre i Norge, finnes det regulatoriske skjær i sjøen. I tillegg medfører nok den offentlige debatten om både arealpolitikk og hvem som bør «få» strømmen at flere kommuner vil være skeptiske til å være vertskap for datasentre.

Denne artikkelen ble først publisert på europower.no.