Hva skjer med formuesverdsettelse av ulike aksjeklasser? - Hjort
Hva leter du etter?

Hva skjer med formuesverdsettelse av ulike aksjeklasser?

AP, SP og SV har blitt enige om at de ønsker å utrede differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten på grunnlag av egenskaper ved de enkelte aksjer. Hva vil det kunne si for verdisettingen av aksjer i ulike aksjeklasser?

Utgangspunktet etter aksjelovgivningen er at alle aksjer i et aksjeselskap gir lik rett i selskapet. I vedtektene kan det likevel bestemmes at det skal være aksjer av ulike slag (flere aksjeklasser), for eksempel med ulik stemme- og utbytterett. Aksjeklasser er et nyttig verktøy for å regulere konkrete behov til eierskapet i et selskap. Blant annet benyttes ulike aksjeklasser hyppig i familieeide selskap og i forbindelse med incentivordninger til ansatte.

Dagens skatteregler om formueverdsettelse

Aksjer er en eiendel som inngår i personlig skattyters skattepliktige formue. Dagens skatteregler om formuesverdsettelse er enkle og skjematiske. Ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til 80 % av aksjens andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdier. Det foretas ingen differensiert skattemessig formuesverdsettelse basert på egenskapene til de enkelte aksjene. Med andre ord har hver aksje lik skattemessig formuesverdi, uavhengig av om aksjene reelt sett kan ha ulik markedsverdi.

Disse endringene vurderes

I juni 2023 ble AP, SP og SV enige om å «utrede differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten på grunnlag av egenskaper ved de enkelte aksjer, f.eks. ulik stemme- og utbytterett, og slik at verdsettelsen av de enkelte aksjer i større grad samsvarer med reell markedsverdi.»[1] Bakgrunnen er at dagens rødgrønne regjering og SV ser på muligheter for å motvirke tilpasninger. For eksempel kan det gjelde når B-aksjer med stor andel av selskapets samlede formuesverdier eies av barn eller nærstående i utlandet, og foreldregenerasjonen med skatteplikt til Norge har kontroll gjennom A-aksjer med lav andel av selskapets formuesverdier. Skulle det bli foreslått endringer, kan et mulig utfall være at verdi på B-aksjer eid fra utlandet flyttes over på A-aksjer eid av skattepliktige aksjonær i Norge dersom verdsettelsen gir grunnlag for dette. Dersom alle aksjonærer er skattepliktige til Norge, vil imidlertid ulik verdsettelse av aksjeklasser i utgangspunktet være et nullsumspill for statens skatteproveny.

Det foreligger ingen utredning eller forslag til endringer i verdsettelsesreglene fra regjeringen per i dag. Aksjonærer og selskaper med aksjeklasser, eller selskaper som vurderer å innføre aksjeklasser, bør imidlertid følge med på utviklingen og politiske signaler, og vurdere grep ved behov.

[1] Innst. 490 S (2022-2023) Innstilling fra Finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2023

 

Ønsker du å vite mer?

Har du noen spørsmål? Vi har bred erfaring med å bistå aksjonærer og selskaper.