Høyesterett svarte bekreftende på sakens overordnede spørsmål, i tråd med Hjorts syn på saken. Dommen gir med dette svar på et tidligere uavklart spørsmål som har stor praktisk betydning for mange arvelatere som har gitt gaver til sine livsarvinger før 1. januar 2021.
Sakens bakgrunn
Saken som ble behandlet i Høyesterett i starten av juni hadde utgangspunkt i en arvetvist. En arvelater som døde i 2023 etterlot seg tre barn og to barnebarn etter en avdød datter. Tre av de fire barna hadde mottatt betydelige gaver før gjeldende arvelov trådte i kraft 1. januar 2021. Det fjerde barnet hadde ikke mottatt slik gave.
Kort tid før arvelater døde i 2023 fikk han utarbeidet et utkast til testament. Testamentet ble aldri gyldig opprettet, men av utkastet fremgikk at arven til de øvrige arvingene skulle avkortes i den grad det lot seg gjøre, da han ønsket å sikre livsarvingen som tidligere ikke hadde mottatt noe. Livsarvingen som tidligere ikke hadde mottatt gave, mente at det måtte foretas avkortning i de øvrige arvingenes arv fordi dette var bestemt eller forutsatt av faren.
Bakgrunnen for spørsmålet var at en arvelater etter arveloven 1972 § 38 gyldig kunne fastsette at en gave gitt til en livsarving skulle avkortes også etter at gaven var gitt. I arveloven 2019 § 75 fjernet man muligheten til å gi etterfølgende avkortningsbetingelse, slik at en betingelse om avkortning må gis senest samtidig som gaven gis. Spørsmålet var derfor hvilken lov som regulerte avkortningsadgangen for gaver gitt før 1. januar 2021. Overgangsregelen i arveloven 2019 § 180 sjette ledd anga at avkortningsreglene i 2019-loven gjelder når «disposisjonen foretas etter lovens ikrafttredelse».
Livsarvingen som ble tilgodesett i testamentet anførte at overgangsregelen innebar at det var arveloven 1972 som regulerte avkortningsadgangen dersom gaven var gitt før 1. januar 2021. Livsarvingen vant ikke frem med dette verken i tingretten eller lagmannsretten.
Hjortadvokatene Pål Sverre Hernæs og Mari Klungsøyr Kristiansen har bistått livsarvingen i ankebehandlingen for Høyesterett – hvor klienten vant frem.
Dommen
I den ferske dommen fra Høyesterett konkluderer Høyesterett med at overgangsreglene i arveloven § 180 sjette ledd må forstås slik at avkortningsreglene i den gamle arveloven regulerer avkortningsadgangen for gaver gitt før 1. januar 2021. Høyesterett avklarer dermed at det er først når gaven er gitt etter at arveloven 2019 trådte i kraft, at avkortningsreglene i arveloven 2019 kommer til anvendelse.
Lagmannsrettens dom ble derfor opphevet for så vidt gjaldt spørsmålet om avkortning. Klienten ble også tilkjent sakskostnader.
Vurderingene i dommen
Høyesterett mente at den naturlige forståelsen av ordet «disposisjonen» i overgangsregelen i gjeldende arvelov viser til selve gaven og ikke den etterfølgende bestemmelsen om avkortning, og mente denne tolkningen ble støttet av sammenhengen i loven. Høyesterett gjennomgikk deretter forarbeider, teori og reelle hensyn, men mente at ingen av disse rettskildefaktorene ga grunnlag for å vike fra den naturlige forståelsen av lovens ordlyd.
Dommen gir dermed en viktig avklaring for hvordan arvelovens overgangsregler skal forstås i praksis og understreker betydningen av å være oppmerksom på tidspunktet for når en gave er gitt ved vurderinger av arvelaters anledning til å fastsette etterfølgende betingelse om avkortning.
