ESA stiller spørsmål ved Norges prosedyrer for tildeling av vannkraftkonsesjoner

ESA ønsker å sikre at prosedyrer benyttet for tildeling av vannkraftkonsesjoner er objektive og transparente.

Energi og miljø_20


ESA har i brev til norske myndigheter den 30. april 2019 etterspurt nærmere informasjon om Norges prosedyrer for å tildele vannkraftkonsesjoner etter vannressursloven, vassdragsreguleringsloven og vannfallrettighetsloven, herunder reglene tilknyttet fastsettelse av varighet, fornyelse og overdragelse av konsesjonsrettigheter samt spørsmålet om private aktører kan få konsesjon. ESA anser bygging og drift av vannkraftverk som en tjeneste etter tjenestedirektivet og i EØS-avtalens forstand, og anfører at vannkraftkonsesjoner utgjør en tillatelsesordning etter direktivet. Videre uttaler ESA i brevet at tildelingen av vannkraftkonsesjoner berører retten til fri etablering slik den fremgår av EØS-avtalen. Det understrekes at dette innebærer at bestemte krav må oppfylles i forbindelse med tildeling av konsesjoner. ESA ba i brevet om en redegjørelse for en rekke spørsmål tilknyttet tildeling av konsesjoner, for å kunne avgjøre hvorvidt det norske regelverket er i samsvar med EØS-reglene.   

ESA har en lignende sak mot Island som har pågått i flere år, og EU-kommisjonen har åpnet sak mot åtte land med tilsvarende problemstillinger som den ESA har sendt spørsmål til norske myndigheter om. Et hovedformål med sakene har vært å sikre at reglene for tildeling av vannkraftkonsesjoner er objektive og at prosessene er transparente.

Olje- og energidepartementet sendte sitt svar til ESA den 4. juni 2019. Departementet viser i sitt brev til at prosedyrene for tildeling av vannkraftkonsesjoner tidligere har blitt endret for å samsvare med EØS-avtalen, og at den norske ordningen med offentlig eierskap allerede er nøye vurdert av EFTA-domstolen. Videre understreker departementet at det ikke anser produksjon av elektrisitet basert på vannkraft som en tjeneste i tjenestedirektivets forstand, slik ESA gjør. Det vises blant annet til at det følger av forarbeidene til tjenesteloven at det i rettspraksis er slått fast at elektrisk energi er en vare i EØS-rettslig forstand, og at produksjon av varer ikke er en tjenesteytelse. Produksjon av elektrisk energi faller derfor ikke under tjenestedirektivet, og utvinning av naturressurser er heller ikke en tjenesteytelse. Departementet kan heller ikke se at tildeling av vannkraftkonsesjoner reiser problemstillinger under EØS-avtalens bestemmelse om fri etablering. Departementet indikerer således gjennom sitt svar at det ikke anser det nødvendig å gjøre endringer i gjeldende ordninger basert på henvendelsen fra ESA.

ESA har foreløpig ikke kommentert svaret fra norske myndigheter, og det er derfor ikke klart om ESA vil gå videre med saken eller om det vil bli stilt krav om endringer i gjeldende prosedyrer.