Statsbudsjettet 2027: Dette betyr budsjettforslaget for energisektoren - Hjort
Hva leter du etter?

Statsbudsjettet 2027: Dette betyr budsjettforslaget for energisektoren

Den 7. oktober fremmet regjeringen forslag til Stortinget om nasjonalbudsjett for 2027, Meld. St. 1 (2026-2027). For energisektoren er det av interesse å legge merke til at Energidepartementets budsjettforslag for 2027 innebærer en økning på totalt 24,16 milliarder kroner, nærmere 20 % opp fra 2026. Vi går gjennom de mest sentrale forslagene innenfor energifeltet.

Budsjettet gjenspeiler regjeringens tidligere uttalte prioritering av tiltak for å løse utfordringer i kraftsystemet, herunder effektivisering av saksbehandlingen for ny kraftproduksjon og nytt nett. Samtidig videreføres eksisterende strømstøtteordninger med justerte terskelverdier. Industri og næringsliv må fortsatt navigere etter kommersielle fastprisavtaler og skjerpede rammevilkår for omstilling.

I denne artikkelen har vi trukket fram de mest sentrale forslagene fra statsbudsjettet for 2027 innenfor energifeltet.

Regjeringen øker prisen for Norgespris og strømstøtte – fortsatt ingen støtte til næringslivet

Regjeringen foreslår å øke prisen i 2027 for Norgespris for strøm og fjernvarme til 45 øre per kWh. Terskelverdien for strømstøtten til strøm og fjernvarme blir prisjustert fra 77 til 79 øre per kWh. Husholdninger og fritidsboliger er dermed fortsatt skånet mot de verste prissvingningene også neste år.

Departementet har ikke fremmet noen forslag til tiltak for næringslivet, men peker i stedet på at markedet for fastprisavtaler for næringslivet fungerer og viser til at fastpriser ned mot 75 øre/kWh var tilgjengelige i prisområde NO2 i august 2026. Virksomheter må derfor innrette sine energistrategier på kommersiell risikostyring.

Vindkraftkommuner får forskuttert produksjonsavgiften

Regjeringen vil legge til rette for at vertskommuner for vindkraft sikres en del av verdiskapingen gjennom fordeling av inntekter fra produksjonsavgiften på landbasert vindkraft.

Fra 2027 blir det foreslått en frivillig ordning for vertskommunene, der staten kan forskuttere inntekter fra produksjonsavgift på landbasert vindkraft allerede fra byggestart og frem til anlegget settes i full drift. Forslaget følger opp et tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget. Ved å tilføre likviditet allerede i utbyggingsfasen reduseres den økonomiske ventetiden for kommunene, som kan stimulere til lokal aksept og raskere realisering av samfunnsmessig nødvendige kraftprosjekter.

Det årlige forskuddet utgjør 50 % av forventet årlig produksjonsavgift. Utbetalt forskudd blir lagt til en årlig rente på 4 %. Forskuddet og tilkomne renter blir tilbakebetalt ved motregning med 50 % mot fremtidige avgiftsinntekter når anlegget er i drift. Dersom prosjektet ikke realiseres eller forskuddet ikke blir fullt motregnet, plikter kommunen å betale tilbake restbeløpet etter en plan NVE fastsetter.

Energidepartementet legger likevel til grunn at det ikke blir utbetalt forskudd i 2027, og at første utbetaling tidligst er aktuell i 2028. Det settes samtidig av 390 millioner kroner til fordeling av produksjonsavgiften til vertskommunene. NVE utbetalte 332,9 millioner kroner til kommunene i 2025.

Fortsatt satsing på effektivisering av saksbehandlingen for raskere utbygging av ny kraft og nett

Regjeringen har tidligere uttalt målsettinger om raskere saksbehandling og kortere konsesjonsprosesser for nytt nett og ny kraftproduksjon, som vi har omtalt her. I statsbudsjettet for 2027 foreslår Energidepartementet å styrke digitaliseringsarbeidet i NVE med 30 millioner kroner.  Det er også foreslått bevilgning til flere årsverk i NVE for raskere saksbehandling av konsesjonssøknader og detaljplaner for kraftproduksjon og strømnett.

Regjeringen foreslår også et digitaliseringsarbeid i NVE og RME for bedre digital samhandling i kraftbransjen. Formålet er å redusere rapporteringsbyrden for næringslivet og gi en mer effektiv økonomisk regulering.

ENØK og energieffektivisering – målene videreføres, men bevilgningene reduseres

Budsjettforslagene om energieffektivisering fremmes av både Klima- og miljødepartementet (KLD) og Energidepartementet (ED). I budsjettforslaget fra KLD foreslås det en reduksjon i bevilgningen til Klima og energifondet (Enova) på om lag 3,6 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Den foreslåtte bevilgningen er om lag 3 milliarder kroner i 2027. KLD opplyser at reduksjonen vil gi redusert aktivitet fra Enova, noe som vil gi økte utslipp, trolig både på kort og lang sikt. Det er opp til Enova, innenfor rammene av dagens styringsavtale, å vurdere hvilken aktivitet som vil reduseres som følge av bevilgningskuttet.

Energidepartementet foreslår i sitt budsjettforslag en reduksjon på 200 millioner kroner i sin bevilgning til Klima- og energifondet. Av 2027-bevilgningen er 390 millioner kroner øremerket energitiltak i husholdningene, mens 710 millioner kroner finansieres gjennom påslaget på nettariffen. Samtidig fremhever Energidepartementet at energieffektivisering, fleksibelt strømforbruk og bruk av fjernvarme har positive systemeffekter ved å redusere forbrukstoppene, særlig om vinteren, og på sikt redusere behovet for nettinvesteringer og tiltak for å sikre effektbalansen.

Ambisiøse mål, men innstramminger og omprioriteringer i klimapolitikken

Til tross for ambisiøse mål inneholder budsjettforslaget for 2027 merkbare kutt i direkte statlige bevilgninger til klima- og teknologiordninger, begrunnet i behov for prioritering av beredskap, forsvar og strammere ressursbruk.

I tillegg til de reduserte bevilgningene til Enova, foreslår regjeringen å avvikle Miljøteknologiordningen, og skrinlegger samtidig en lovet omvendt CO2-avgift for CO2-fjerning. Kvotekjøp økes fra 15 til 26,1 milliarder kroner, som isolert sett er den største klimasatsingen i budsjettet. Økningen i CO2-avgiften nulles imidlertid ut av reduksjon i veibruksavgiften.

Veien videre

Regjeringens forslag til statsbudsjett må oppnå flertall i Stortinget før det vedtas. Det kan nok forventes at enkelte partier vil kreve endringer når det gjelder klimapolitikken. Flere partier har allerede varslet omkamp om økningen av Norgespris, og det gjenstår å se det endelige resultatet. Det følger uansett av lov om Norgespris og strømstøtte at Energidepartementet hvert år skal fastsette en referansepris, med utgangspunkt i prisbildet for strøm fremover. Strømprisene er ventet å stige fremover, slik at en viss økning nok må legges til grunn. Forslaget fra regjeringen bekrefter uansett den tidligere målsettingen om økt satsing på utbygging og drift av kraftsystemet, med økte bevilgninger til NVE og nye insentiver for vindkraftkommunene.