Kan arbeidsgiver kreve arbeidsuniform som strider om ansattes religiøse overbevisning? Dette er et klassisk tema, som har vært gjenstand for flere dommer, blant annet i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Denne uken avsa Borgarting lagmannsrett dom (22-097422ASD-BORG/03) i en sak der en renholder på sykehus mente at hun var diskriminert fordi arbeidsgiver krevde at hun skulle gå med bukse. Arbeidstakeren var muslimsk kvinne med somalisk opphav, og hennes religiøse overbevisning krevde at hun skulle gå med ankellangt skjørt.
Lagmannsretten kom til at krav om uniformsbukse utgjorde indirekte forskjellsbehandling, da pålegget om å bruke bukse vil gjøre til at muslimske kvinner som etter sin religion må bruke lange skjørt, stilles dårligere enn andre. Spørsmålet var dermed om forskjellsbehandlingen likevel var lovlig, fordi den hadde et saklig formål, var nødvendig for å oppnå formålet, og ikke var uforholdsmessig inngripende overfor arbeidstakeren.
Begrunnelsen for kravet om bukse var særlig HMS og hygiene, da arbeidsgiver mente det lange skjørtet skapte fare for snubling og fall, samt kunne føre til spredning av bakterier. Ved en anledning hadde arbeidstakeren falt under utløst brannalarm, som underbygget at dette var en aktuell problemstilling.
Retten kom under tvil til at forskjellsbehandlingen var lovlig. Hensynet til HMS var ifølge lagmannsretten et sentralt hensyn, som hadde stor vekt i interesseavveiningen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det hadde også en viss betydning at arbeidsgiver ville bli holdt ansvarlig for yrkesskader som følge av snubling og fall, selv om det var arbeidstaker som ønsket å gå med skjørt.
