Forslag til forskrift for havenergi og åpning av havområder for vindkraft

Olje – og energidepartementet sendte 2. juli et forslag til åpning av havområder for fornybar energiproduksjon, samt et forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon til havs til offentlig høring. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste nyhetene.

water-1867234_1280

 

1      Forslag til åpning av havområder for fornybar energiproduksjon


Fornybar energiproduksjon til havs forutsetter etter havenergiloven § 2-2 som hovedregel at staten har åpnet området for konsesjonssøknader. OED foreslår i høringsnotatet å åpne områdene Utsira Nord og Sandskallen-Sørøya Nord for fornybar energiproduksjon. I tillegg ønsker departementet innspill på en mulig åpning av området Sørlige Nordsjø II.

Utsira Nord ligger 22 kilometer vest for Utsira i Rogaland, og egner seg bare til flytende vindkraft. Sandskallen-Sørøya Nord ligger nordvest for Hammerfest i Finnmark, og kan egne seg for både bunnfast og flytende vindkraft. Sørlige Nordsjø II ligger ca. 140 kilometer sørøst for Kristiansand, og er primært tiltenkt bunnfast teknologi, men med mulighet for flytende elementer.

Dersom disse områdene åpnes for fornybar energiproduksjon, kan interesserte aktører søke om konsesjon etter reglene i havvindloven. I høringsnotatet fremhever departementet at det er behov for mer detaljerte reguleringer om konsesjonsprosessen og den etterfølgende aktiviteten. Departementet har i den forbindelse utformet et utkast til forskrift om fornybar energiproduksjon (havenergiforskrifta).

2      Forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon til havs

2.1     Virkeområdet til havenergiloven
Havenergiloven gjelder i utgangspunktet bare utenfor grunnlinjen. Det vil si at de nåværende reglene om konsesjon m.v. ikke gjør seg gjeldende innenfor grunnlinjen. Departementet mener at det ikke er grunn til å skille mellom eventuelle anlegg innenfor eller utenfor grunnlinja, og foreslår i den forbindelse at havenergiloven ved forskrift utvides til å gjelde også innenfor grunnlinja, slik havenergiloven § 1-2 sjuende ledd åpner for. Hensikten er å sikre en helhetlig forvaltning av alle områder som kan brukes til fornybar energi til havs.

2.2     Forenklede prosedyrer for demonstrasjonsprosjekt
Departementet foreslår en egen forskriftsbestemmelse om forenklet behandling av demonstrasjonsprosjekt. Med demonstrasjonsprosjekt siktes det i denne forbindelse til et mindre anlegg for produksjon av fornybar energi, der hovedformålet er å teste ut ny teknologi, nye konsept osv., ikke energiproduksjon i seg selv. I bestemmelsen foreslås det at reglene om åpning av areal, reglene om detaljplan og reglene om melding ikke skal gjelde for demonstrasjonsprosjekt.

2.3     Klargjøring av konsesjonsprosessen
Forslaget til forskrift klargjør prosessen for behandling av konsesjonssøknader. I forskriften foreslås det at konsesjonsprosessen starter med at prosjektutvikler sender inn en melding med forslag til prosjektspesifikk konsekvensutredning. Meldingen skal inneholde en beskrivelse av energianlegget, aktuelle utbyggingsløsninger, prosjektområdet og mulige virkninger for andre næringer, miljø og samfunn. Meldingen skal i tillegg inneholde en beskrivelse av de forhold som skal utredes og hvilke metoder som skal benyttes, samt opplysninger om virksomheten til den som søker.

Programmet for prosjektspesifikk konsekvensutredning skal deretter sendes på høring, før departement «kan» fastsette et endelig utredningsprogram. Departementet har imidlertid ikke plikt til å godkjenne et utredningsprogram, selv om det ikke er noe i veien med meldingen eller utredningsprogrammet i seg selv. Departementet kan endre området for prosjektet i forbindelse med fastsettingen av utredningsprogrammet.

Dersom departementet fastsetter programmet for prosjektspesifikk konsekvensutredning, gjelder dette for en spesifisert del av et åpnet område (prosjektområde). I den forbindelse foreslår departementet et førstemann til mølla-prinsipp, som innebærer at det ikke skal være mulig å sende inn melding for et område der en annen aktør allerede har fått fastsatt et prosjektspesifikt konsekvensutredningsprogram. Begrunnelsen er at det er kostbart å utvikle et prosjekt for produksjon av fornybar energi til havs, og at dobbeltbehandling derfor bør unngås.

Etter at programmet for prosjektspesifikk konsekvensutredning er fastsatt, vil tiltakshaver ha to år på å sende inn konsesjonssøknad. Den prosjektspesifikke konsekvensutredningen skal legges ved søknaden.

Departementet kan gi konsesjon for inntil 30 år. Dersom konsesjon gis, må tiltakshaver sende inn en detaljplan innen to år. Ved godkjent detaljplan må anlegget bygges innen tre år.

Departementet kan stille vilkår i forbindelse med konsesjonsvedtak, detaljplan og andre vedtak etter forskriften.

2.4     Saksbehandlingsgebyr
Departementet foreslår å innføre et saksbehandlingsgebyr på 100.000 kr. for behandling av melding med forslag til program for prosjektspesifikk konsekvensutredning. Begrunnelsen er todelt. For det første anføres det at det er rimelig at aktørene er med på å dekke deler av de administrative kostnadene staten vil ha med å behandle eventuelle meldinger. For det andre fremheves det at et saksbehandlingsgebyr kan bidra til å luke ut søkere som ikke har konkrete planer om utbygging.

2.5     Tilknytning til nett – ikke egen systemansvarlig
Departementet foreslår ikke endringer eller justeringer i nåværende regelverk for tilknytning til nett. Det vil si at kabler direkte til utlandet vil kreve konsesjon etter havenergiloven § 8-1, og at tilknytning til nettet i Norge forutsetter konsesjon etter energiloven.

Departementet viser til at så lenge eventuelle vindparker får nettilknytning gjennom radialer, vil disse være å regne som ordinære tilknytningslinjer for produksjon. På samme måte som for en produsent på land innebærer dette at Statnett vil kunne fastsette vilkår i tråd med systemansvaret i tilknytningspunktet. Produsenten må også forholde seg til det lokale nettselskapet der produksjonen blir tilknyttet. Tilknytningsradialene til havvindparker vil i hovedsak ha en eller få tilknytninger og vil således bli definert som kundespesifikke anlegg og inngår dermed ikke i transmisjonsnettet. Departementet mener derfor at det ikke er nødvendig å peke ut en systemansvarlig til havs på nåværende tidspunkt.

3      Veien videre
Høringsfristen for forskriften og forslag til åpningen av områder er 1. november 2019. Etter at høringen er avsluttet vil Olje- og energidepartementet legge frem et forslag til kongelig resolusjon om åpning av område og forskrift til havenergiloven. Hjort følger naturligvis utviklingen videre, og er klar til å bistå aktører innen havvind på alle stadier av prosessen.