Artikkelen gjelder bruk av media som et middel for å sende signaler til konkurrenter, og hvorvidt slik signalisering kan utgjøre et brudd på konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid, herunder forbudet mot samarbeid om pris. Både EU-kommisjonen og flere nasjonale konkurransemyndigheter har de seneste årene vist interesse for denne tematikken.
Signalisering kan finne sted når et foretak offentlig kunngjør sine intensjoner om fremtidig adferd på markedet. Slik kunngjøring kan relatere seg til fremtidige prisendringer, nye produkter, etableringen av nye lokaler og en rekke andre faktorer. At slike opplysninger er offentlig tilgjengelig er som regel konkurransefremmende, idet det skaper transparens i markedet til fordel for kundene. Det ser likevel ut til å være en økende bekymring knyttet til at uttalelser i det offentlige rom kan føre til at aktører på markedet koordinerer sin atferd på en måte som er i strid med konkurransereglene.
I et marked med effektiv konkurranse, vil hver aktør bestemme sine egne priser. Usikkerhet relatert til konkurrentenes fremtidige atferd er gjerne sett som en forutsetning for at aktørene skal kunne ta individuelle markedsavgjørelser. Dersom et foretak gjør sine fremtidige strategier kjent kan det imidlertid også under visse omstendigheter redusere konkurransen i markedet. Signalisering i media kan utgjøre en særlig risiko i denne forbindelse siden man med dette kan nå et større antall konkurrenter.
Utviklingen kan gi grunn til å tro at et økende antall konkurransesaker vil kunne bli basert på signalisering. Foretak vil i så fall måtte forvente å få sine handlinger i det offentlige rom nøyere ettergått enn tidligere.
Full artikkel er tilgjengelig for abonnenter av the European Competition and Regulatory Law Review her