Strengere og mer effektive sanksjoner ved brudd på markedsføringsloven

Barne- og likestillingsdepartementet har sendt forslag til endringer i markedsføringslovens håndhevingsregler på høring. Formålet er å gjøre forbrukermyndighetene i stand til å reagere raskere og mer effektivt ved brudd på markedsføringsloven. Høringsfrist for forslaget er satt til 28. november 2016.

589556480

De viktigste elementene i forslaget er:

Forbrukerombudet gis økt vedtakskompetanse

I dag er det Markedsrådet som er det primære vedtaksorganet ved brudd på markedsføringsloven. Forbrukerombudet har ikke kompetanse til å selv treffe vedtak utenom i hastesaker eller der Markedsrådet tidligere har fattet vedtak i en nærmest identisk sak. I forslaget legges det opp til at Forbrukerombudet gis vedtakskompetanse i alle saker, og at Markedsrådet vil være klageinstans.

Ikke lenger krav om forsøk på frivillige ordninger

I dag plikter Forbrukerombudet å forsøke å få til en frivillig ordning med den næringsdrivende før saken forelegges Markedsrådet for avgjørelse (dersom ikke forbrukerombudet selv kan fatte vedtak). Regelen er blant annet begrunnet med at markedslovens regler er skjønnsmessige.

Departementet foreslår nå å fjerne plikten til å forsøke frivillig ordning som betingelse for å kunne fatte vedtak. Årsaken er frykten for at useriøse næringsdrivende kan trenere saken og holde lovstridig markedsføring gående mens en frivillig ordning drøftes. Departementet legger likevel til grunn at Forbrukerombudets primære arbeidsform fortsatt vil være å påvirke næringsdrivende til å frivillig følge loven.

Forbrukerombudet skal endre navn til Forbrukertilsynet eller Markedsføringstilsynet

For å tydeliggjøre Forbrukerombudets rolle som tilsynsorgan, foreslås det at ombudet bytter navn enten til Forbrukertilsynet eller Markedsføringstilsynet.

Endringer i Markedsrådets sammensetning og saksbehandling

For å effektivisere behandlingen av saker i Markedsrådet, foreslås det å redusere antall medlemmer som treffer vedtak fra ni til tre. Det foreslås videre at saksbehandlingen for Markedsrådet som hovedregel skal være skriftlig. I dag fattes Markedsrådets vedtak etter muntlige forhandlinger.

Opplysningsplikt etter markedsføringsloven skal gå foran taushetsplikt etter annen lovgivning

I dag vil lovbestemt taushetsplikt gå foran den næringsdrivendes plikt til å gi forbrukermyndighetene de opplysninger disse krever for å kunne utføre sine gjøremål etter markedsføringsloven. For å legge til rette for at Forbrukerombudet skal drive mer effektivt tilsynsarbeid, foreslår departementet at taushetsplikt som følger av lovgivning ikke skal være til hinder for opplysningsplikten.

Plikten til å gi opplysninger vil imidlertid fortsatt stå tilbake for såkalt «kvalifisert taushetsplikt», det vil si taushetsplikt som går foran vitneplikten etter straffeprosessens og sivilprosessens regler, for eksempel advokatkorrespondanse. Ukvalifisert taushetsplikt, som for eksempel taushetsplikt for banker og eiendomsmeglere, må derimot vike. Manglende overholdelse av opplysningsplikten skal etter forslaget kunne sanksjoneres med tvangsmulkt.

Overtredelsesgebyr kan ilegges i flere saker

Det foreslås å utvide adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr i saker om urimelig, villedende eller aggressiv handelspraksis. Overtredelsesgebyr kan ilegges dersom handlingene er forsettlige eller uaktsomme og dersom overtredelsen enten anses som vesentlig eller har skjedd flere ganger.

Innføring av «utløpsdato» på vedtak

Departementet foreslår at det skal innføres en tidsbegrensning på vedtak fattet av forbrukermyndighetene på 10 år. Begrunnelsen er at rettsutviklingen og de forhold som lå til grunn for vedtaket kan endre seg, og at det derfor vil være urimelig at vedtaket gjelder uten tidsbegrensning.

Konsekvenser av forslaget

Lovforslaget vil, dersom det blir vedtatt:

  • Gjøre det betydelig enklere for Forbrukerombudet å fatte vedtak i flere saker enn i dag.
  • Bidra til at myndighetene mer effektivt kan slå ned på useriøse konkurrenter.
  • Øke risikoen for seriøse aktører som trår feil ved tolkningen av markedsføringslovens mange skjønnsmessige regler og gjøre at næringsdrivende blir mer utsatt for økonomiske sanksjoner fra forbrukermyndighetene.
  • Gjøre det enda viktigere enn før for næringsdrivende å sikre at all markedsføring er i tråd med markedsføringsloven.