Nytt anskaffelsesregelverk - bedre tider for seriøse aktører i bygg- og anleggsbransjen?

Kampen mot useriøse aktører i bygg- og anleggsbransjen har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Media avslører stadig at bedrifter med urent rulleblad vinner lukrative offentlige anbud. Til sommeren kommer nytt anskaffelsesregelverk. Blir det enklere å vinne for de seriøse?

iStock_000003153711_Medium

I slutten av januar kom Nærings- og handelsdepartementets forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. Forslaget pålegger offentlige oppdragsgivere å stille strengere krav til bl.a. miljø og arbeidsmiljø enn det som følger av dagens regelverk. Hensikten er selvsagt å fremme disse hensynene i seg selv. Samtidig vil høyere krav til miljø og sosialt ansvar i offentlige anskaffelsesprosesser kunne gjøre det lettere for ansvarlige og seriøse leverandører å vinne kontrakter.

Flere av de nye kravene kan få stor betydning for bygg- og anleggsbransjen:

  • Begrensning av antall ledd i leverandørkjeden: Det skal innføres adgang til å pålegge begrensninger på antall ledd i leverandørkjeden. Departementet har foreslått at dette i første omgang skal gjelde bygg- og anleggskontrakter og renholdskontrakter til en verdi over 1 MNOK (statlige oppdragsgivere) og 1,55 MNOK (andre). I slike kontrakter må oppdragsgiver stille krav om at leverandøren maksimalt kan ha to ledd i leverandør­kjeden under seg. Det er viktig å merke seg at det er antall ledd etter hverandre man vil til livs, ikke adgangen til å ha flere sideordnede underleverandører, som for eksempel ved totalentreprise.
  • Plikt til å benytte lærlinger: Anskaffelsesregelverket har også tidligere åpnet for at oppdragsgiver kan stille krav om lærlinger fra norske leverandører der arbeidet skal utføres i Norge. Men med det nye regelverket skal departementet ved forskrift kunne pålegge oppdragsgiver å kreve bruk av lærlinger ved gjennomføring av kontrakten i bransjer med særlig behov for lærlingeplasser. Dessuten vil kravet ikke lenger bare gjelde norske leverandører, men også utenlandske som utfører arbeid i Norge. Det er foreløpig ikke klart hvilke bransjer som vil få et lærlingekrav, men flere bygge- og anleggsfag kan nok være aktuelle.
  • Lønns- og arbeidsvilkår: Allerede i dag må oppdragsgivere kreve at ansatte hos leverandører og underleverandører ikke har dårligere vilkår enn det som følger av landsomfattende eller allmenngjorte tariffavtaler. Dette videreføres. I tillegg har Difi som ledd i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet utarbeidet en veileder om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Veilederen gir råd om alle faser av en anskaffelse, helt fra planlegging til kontraktsgjennomføring, og skal gjøre det lettere for oppdragsgiverne å praktisere regelverket. Forhåpentligvis vil håndhevingen da bli mer effektiv.
  • Avvisning: Allerede i dag finnes regler om avvisning av leverandører som for eksempel har vært involvert i korrupsjon eller ikke har betalt skatter og avgifter. I den nye forskriften vil disse reglene bli presisert, slik at det blir klarere når leverandører skal avvises. De nye reglene fastslår bl.a. at oppdragsgiver skal avvise leverandører som har vært involvert i korrupsjon eller bedrageri, eller som ikke har betalt skatter og avgifter der dette er slått fast ved endelig dom eller vedtak. Det nye regelverket gjør det også lettere for oppdragsgiver å avvise leverandører for gjentatte brudd på bl.a. miljø- og arbeidslivslovgivning. I tillegg kommer regler om hvor lenge leverandøren skal utestenges fra offentlige kontrakter som følge av slike lovbrudd. Håpet er at disse endringene vil gjøre avvisningsreglene lettere å praktisere, og dermed bli til et mer treffsikkert middel mot useriøse aktører.
  • Miljøkrav: Den nye loven krever at oppdragsgiver innretter sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant. Høres kjent ut? Joda, også i dag skal offentlige oppdragsgivere ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. De nye reglene blir likevel strengere: Mens dagens regel nærmest bare er en «vennlig oppfordring» til oppdragsgiver, understreker departementet at det nye kravet om å ta miljøhensyn må underlegges «en viss grad av rettslig kontroll». Mao: Leverandører vil for eksempel kunne klage til KOFA dersom de mener at tildelingskriteriene ved et byggeprosjekt vektlegger livssykluskostnader for lite, eller hvis kravene til energieffektivitet eller miljøhensyn i byggefasen er satt for lavt. Hvor langt KOFA, og eventuelt domstolene, vil gå i å overprøve slike vurderinger, er likevel et åpent spørsmål. Her blir det spennende å følge utviklingen fremover. Om dette håndheves aktivt, kan det bidra til å løfte frem aktører som tar miljø og miljøinnovasjon på alvor.