Ny dom fra Høyesterett om plunder og heft (og forsering) - Hjort
Hva leter du etter?

Ny dom fra Høyesterett om plunder og heft (og forsering)

Nylig avsa Høyesterett dom i en sak det i entreprisekretser var knyttet stor spenning til.

Saken gjaldt krav om «plunder og heft» og forsering, og landets øverste domstol har med avgjørelsen kommet med nyttige avklaringer og presiseringer knyttet til bevis og beviskrav for denne type krav. Mange hadde nok antatt at Høyesterett skulle benytte anledningen til å gi mer konkret veiledning om hvordan plunder og heft-krav skal utmåles. Det er liten grunn til å tro at avgjørelsen vil legge en demper på konfliktnivået i spørsmål om plunder og heft.

Saken sto mellom Oppland fylkeskommune og HAB Construction AS, og knyttet seg til sluttoppgjøret etter bygging av en ny strekning på Fv. 34. Etter at partene i underinstansene hadde tvistet om en rekke krav, var spørsmålene for Høyesterett begrenset til å gjelde tilleggsvederlag for plunder og heft og forsering.

 

Problemstillingen

Den sentrale problemstillingen var hvilke krav som stilles til bevisene for årsakssammenheng mellom de byggherreforhold som forårsaker plunder og heft samt behov for forsering, og entreprenørens (mer)kostnadersom følge av disse byggherreforholdene.

I sin behandling av plunder og heft-kravet presiserer Høyesterett at årsakssammenhengen må fastlegges i to trinn. Det må både bevises at det foreligger forstyrrelser som følge av byggherreforhold, og det må bevises at det er årsakssammenheng mellom disse forholdene og entreprenørens merutgifter. Høyesterett slår fast at det er entreprenøren som må sannsynliggjøre årsakssammenheng, og at eventuell tvil må gå ut over entreprenøren (bevisbyrde).

Uenigheten for Høyesterett knyttet seg til det andre trinnet. Høyesteretts uttalelser om det første trinnet er det imidlertid også verdt å merke seg:

«Dette omfatter å føre bevis for at det har inntrådt forhold under arbeidet som er byggherrens risiko, hvilke arbeidsoperasjoner disse har påvirket, i hvilke perioder det har skjedd og hvilke konsekvenser i form av redusert produktivitet som dette har medført for entreprenøren.»

Særlig det siste, kravet til bevis for «konsekvenser i form av redusert produktivitet» fordrer årvåkenhet hos entreprenøren. Ikke minst når dette ses i sammenheng med det andre trinnet i vurderingen av årsakssammenheng.

Om dette uttaler Høyesterett at entreprenøren som utgangspunkt:

«[…] skal påvise konkret hvilke arbeidsoperasjoner som ble påvirket av byggherreforholdene og beregne de merkostnader dette har medført.»

 

Krav til konkretisering av bevis for årsakssammenheng

Kravet til konkretisering gjør at Høyesterett er avvisende til alene å basere bevisvurderingen for utmålingen av entreprenørens merutgifter på generelle «erfaringstall» for produktivitetstap eller differansen mellom faktiske og kalkulerte kostnader.

Høyesterett aksepterer imidlertid at dette kan være supplement til konkrete bevis knyttet til det aktuelle prosjektet. Førstvoterende understreker også at det ikke generelt kan kreves at de eksakte økonomiske konsekvensene av hvert enkelt byggherreforhold må påvises, og at beviskravene ikke kan ikke settes så høyt at det i praksis blir umulig eller urimelig tyngende for entreprenøren å føre bevis for plunder og heft. Innenfor rammene av de beviskrav Høyesterett trekker opp vil den endelige utmålingen av tilleggsvederlaget i noen grad måtte bygge på skjønn.

Konkret fant Høyesterett at lagmannsretten hadde lagt uriktig rettsanvendelse til grunn når den hadde «skjønnet» over HABs kompensasjon for plunder og heft, idet fastsettelsen av vederlagsbeløpet var uten forankring i de rettslige krav som er oppstilt for å fastslå årsakssammenheng.

Høyesterett opphevet derfor lagmannsrettens dom. Det innebærer at tvisten skal behandles av lagmannsretten på nytt. Denne gangen med utgangspunkt i de retningslinjer Høyesterett har lagt, og det blir spennende å se hva som blir utfallet av denne behandlingen.

Også lagmannsrettens avgjørelse av forseringskravet ble opphevet, med den begrunnelse at lagmannsretten hadde unnlatt å foreta en konkret og individuell vurdering av årsakssammenhengen, herunder ikke vurdert hvilken forsinkelse som ville påløpt uten forsering, eller hvilke kostnader HAB ville hatt ved å ta igjen forsinkelsen.

 

Veien videre

Høyesteretts avgjørelse innebærer avklaringer av bevis(krav) for årsakssammenhengen for sentrale kravstyper i entrepriseprosjekter. Dommen vil trolig ikke vil føre til færre tvister om dette temaet. Dette illustreres av at begge parter i saken har feiret avgjørelsen som en seier. Vi mener avgjørelsen bør føre til dyrere entrepriser. Høyesteretts presisering om viktigheten av begivenhetsnære bevis for utfordrende krav som plunder og heft, vil kreve at entreprenørene må øke sin administrasjon for å sikre bevis når slike situasjoner oppstår i prosjektene. Dette er ressurskrevende arbeid som det i utfordrende prosjekter ikke er ledige ressurser til å håndtere. Entreprenører som ikke legger inn økte ressurser til denne type arbeider øker risikoen i prosjektene fremover.

 

Dommen kan leses i sin helhet her