Kommentar til torsdagens hendelser i kraftderivatmarkedet - Hjort
Hva leter du etter?

Kommentar til torsdagens hendelser i kraftderivatmarkedet

I etterkant av gårsdagens overraskende nyheter knyttet til krafthandler Einar Aas våkner kraftmarkedet til en blåfredag.

I første omgang må aktørene i markedet være med å dekke sin andel av tapet for det såkalte «Default fondet», idet tapet tilsynelatende både overstiger den sikkerhet Aas selv kunne stille og den egenkapitalen (den såkalte juniorkapitalen) som Nasdaq selv bidrar med til sikkerhetsfondet. Sikkerhetsfondet er et utslag av EMIR-forordningen som kom for et par år siden, hvor markedsaktørene blant annet pålegges å dele risikoen for et tap. Med den risikodeling som ligger i sikkerhetsfondet får aktørene i kraftderivatmarkedet sannsynligvis et økonomisk tap som kommer til å gå rett på bunnlinjen. Det er verdt å merke seg at dette er et ansvar som er basert på historiske posisjoner, og som man ikke kan selge seg ut av ved å lukke egne posisjoner mv. Ansvaret er også helt uavhengig av egen skyld.

Reglene for ytterligere bidrag til sikkerhetsfondet er, i likhet med marginreglene, ubarmhjertige. Fristen for å bidra med ytterligere innskudd er svært knapp, men det er neppe tilrådelig for en aktør å ikke etterkomme kravet innen fristen. Det kan i så fall føre aktøren inn i en misligholdssituasjon, og tvangsrealisasjon både av aktørens portefølje og annen sikkerhet. Trøsten er at man ikke plikter å bidra til å fylle opp sikkerhetsfondet mer enn én gang innenfor en definert tidsperiode. Nasdaq har også selv annonsert at de i hvert fall midlertidig vil øke juniorkapitalen betydelig med nye innskudd fra egen lomme.

Det blir interessant å se hvordan fraværet av Aas vil påvirke kraftmarkedet fremover. Aas har utvilsomt vært en «bjellesau» og en betydelig likviditetskilde i kraftmarkedet, og mange andre aktører kan i kjølvannet av hans fall oppleve å sitte på posisjoner som det nå blir vanskelig å komme ut av og/eller at de selv får økte marginer eller må realisere tapsposisjoner. På kort sikt synes det sannsynlig at dette vil føre til usikkerhet som vil påvirke markedet. Også på lengre sikt kan mindre likviditet påvirke markedet, og muligens føre til at aktørene i større grad vil benytte bilaterale avtaler. Mange aktører vil nok, grunnet sitt ekstraordinære bidrag til sikringsfondet, også ha mindre risikokapital igjen. Dette vil igjen kunne påvirke likviditeten.

Ikke minst er det knyttet stor spenning til hvilke dominoeffekter forhold som nevnt ovenfor vil kunne ha, både for enkeltaktører og markedet som helhet. Dette fremstår som uoversiktlig, men det er nok betydelig risiko for at «tsunamien» også vil ha etterdønninger.

Det gjenstår å se hvor mye Nasdaq eventuelt vil kunne dekke inn fra Aas’ øvrige midler, og dermed hvilket tap Nasdaq og markedet til slutt blir sittende igjen med. Aas har oppsiktsvekkende nok deltatt i markedet som privatperson, og ikke via et selskap med ansvarsbegrensninger, hvilket betyr at han også har et ubegrenset personlig ansvar for tapet. Slikt sett er det ikke tvil om at den største taperen i dette er Aas selv, men veddemålet hans går også utover aktører som åpenbart ikke har noen egen skyld i dette. Realisasjon av Aas’ øvrige verdier vil uansett ta tid, og svaret er neppe klart på en god stund.

Hendelsen vil trolig også tvinge frem en diskusjon om posisjonsgrenser, marginberegninger og hvordan Nasdaq kunne tillate én aktør å ta så store posisjoner at dette kunne skje, eventuelt hvorfor det ikke ble tatt grep tidligere. Dersom markedet blir sittende med et tap etter at regningen er gjort opp kan det også tenkes at noen aktører vil søke å holde Nasdaq ansvarlig for sitt tap. Et slikt krav vil nok i det minste forutsette at Nasdaq har opptrådt grovt uaktsomt, og vil være en sammensatt vurdering der også det konkrete hendelsesforløp vil stå sentralt. Dette vet vi foreløpig lite om.

 

Eivind Grimsø Moe er advokat i Hjort, og tidligere internadvokat i Nasdaq Commodities.