Hvordan skal aksjeselskapet finansieres?

Det er lovbestemt at aksjeselskaper skal ha en bundet aksjekapital på minimum NOK 30.000. Normalt vil im-idlertid ikke NOK 30.000 være tilstrekkelig til å starte opp en virksomhet og drive denne over tid, dersom selskapet ikke fra dag én går med overskudd. Dersom selskapet skal foreta betydelige investeringer, enten dette er i fast eiendom eller i andre varige driftsmidler, vil heller ikke NOK 30.000 som egenkapitalbase være tilstrekkelig til at man kan forvente lån fra banken.

iStock_000000355648Large

Spørsmålet om ytterligere finansiering av selskapet vil derfor raskt melde seg. Skal man finansiere selskapet med ytterligere aksjekapital (egenkapital) eller gjennom lån til selskapet fra aksjonæren (fremmedkapital)?

Fordeler ved egenkapitalfinansiering

Det er en rekke momenter som taler for egenkapitalfinansiering fremfor lånefinansiering. Dette gjelder blant andre:

• Hensynet til selskapets kreditorer. Egenkapital gir økt kredittverdighet.

• Hensynet til selskapets forretningspartnere. Store kontrakter vil normalt forutsette soliditet hos selskapet.

• Hensynet til omverden for øvrig. Størrelsen på aksjekapitalen kan si noe om hvorvidt selskapet er seriøst (men dette gjelder ikke alltid).

• Skattemessige hensyn – mulighetene for fradragsrett ved tap for personlige aksjonærer. I motsetning til tap ved realisasjon av aksjer er tap på fordring normalt ikke fradragsberettiget. Lån kan konverteres til aksjekapital, men aksjenes skattemessige inngangsverdi, og dermed størrelsen på et ev. tap, bestemmes ut fra verdien av fordringen på konverteringstidspunktet.

• Formuesskatt. Når det gjelder formuesskatt, er det et skille mellom lånefinansiering av eget selskap og egenkapitalfinansiering. Utestående fordring blir normalt å oppføre med sitt pålydende beløp. Aksjer verdsettes på grunnlag av ligningsverdien av aksjene pr. 31. desember året forut for inntektsåret. Eier selskapet fast eiendom, benyttes eiendommens ligningsverdi ved fastsettelsen av aksjenes ligningsverdi.

• Arveavgift. Arveavgiftsgrunnlaget for en fordring ved generasjonsskifte skal normalt utgjøre 100 % av fordringens pålydende. Er det tale om aksjer i ikke børsnoterte selskaper, skal avgiftsgrunnlaget settes til 60 % av aksjenes ligningsmessige verdi (som ofte kan være lavere enn markedsverdi) når verdien ikke overstiger NOK 10 mill.

Fordeler ved lånekapitalfinansiering

Andre momenter kan tale for lånefinansiering fremfor egenkapitalfinansiering:

• Avkastning av innskutt lånekapital er renter. Man er ikke avhengig av selskapets årsresultat og selskapets frie egenkapital for at selskapet skal ha lov til å betale renter på lån. Selskapets likviditet kan likevel være til hinder for at selskapet kan betjene sine lån.

• Større fleksibilitet når innskutte midler skal tas ut fra selskapet. Innfrielse av lån krever ikke behandling i generalforsamling med vedtektsendring og kreditorvarsel, noe tilbakebetaling av innskutt aksjekapital krever. Også tilbakebetaling av innbetalt overkurs vil kreve behandling i generalforsamling og kreditorvarsel, men man slipper å foreta vedtektsendring.

Kombinasjoner

En kombinasjon av egenkapital og fremmedkapital kan være særlig aktuelt når det er tale om stiftelse av et selskap med flere aksjonærer, og der disse har forskjellig bakgrunn for sin inntreden. En av stifterne har for eksempel forretningsideen og skal legge sin arbeidskraft inn i virksomheten, mens den andre sitter på kapitalen. Begge er like viktige for virksomheten, og de skal eie 50 % hver. I en slik situasjon kan ansvarlig lån fra kapitalisten være et alternativ til aksjekapital. Overkurs fra kapitalisten kan også være en løsning, men det kan i enkelte situasjoner skape skattemessige komplikasjoner for den som skal arbeide i virksomheten.

Eventuell rentebelastning på lånet kan skreddersys, og tilpasses selskapets likviditet og evne til å betjene renter. Man må her imidlertid ikke gå for langt i retning av noe som kan oppfattes som overskuddsdeling. Da risikerer man å havne opp i en selskapskonstellasjon som man kanskje ikke ønsker (indre selskap eller ansvarlig selskap).

En sammenligning

Beskatningen av renter vil være tilnærmet nøytralt sammenholdt med beskatning av utbytte når man ser selskap og aksjonær under ett. Begge avkastningsformene opererer med såkalt skjermingsrente. Forskjellen kommer frem dersom man år om annet ikke utdeler utbytte, eller det utdelte utbytte er lavere enn skjermingsrenten. Da kan man senere år utdele den ubenyttede skjermingsrenten som utbytte uten beskatning. Tilsvarende adgang til å ”spare opp” ubenyttet skjermingsrente har man ikke når det gjelder renter på fordring. Da ser man hvert enkelt år for seg. Betales det en rente som overstiger skjermingsrenten, skal de mottatte rentene ekstrabeskattes, selv om det tidligere år ikke ble betalt renter i det hele tatt.