Foreldelses- og reklamasjonsfrister

Reglene om foreldelse og reklamasjon er to viktige og selvstendige regelsett. Hvis fristene etter ett av disse regelsettene oversittes vil det medføre at et krav går tapt.

Det klare utgangspunktet er at en må reklamere innen rimelig tid etter at en ble kjent med eller burde ha blitt kjent med et kontraktsbrudd. Av bevishensyn bør en reklamasjon være skriftlig.

Foreldelsesreglene fastsetter som hovedregel at krav foreldes etter tre år, og fristen begynner å løpe fra den dag en tidligst har rett til å kreve at et krav blir innfridd. Fristen starter å løpe selv om en ikke krever kravet innfridd og selv om en er ukjent med kravet. Det gis imidlertid en tileggsfrist på ett år for de tilfeller hvor en verken kjente eller burde kjent til kravet eller den ansvarlige.

De to praktisk viktigste måtene foreldelsesfristen avbrytes på er enten ved at den ansvarlige erkjenner forpliktelsen eller at det tas rettslige skritt. En erkjennelse må være klar og uten forbehold og bør av bevishensyn innhentes skriftlig. Rettslige skritt innebærer at kravet bringes inn for domstolene.

Foreldelsesfristen avbrytes ikke ved at en reklamerer, selv om dette skjer skriftlig. Dette viser betydningen av å være klar over begge regelsett og at disse hver for seg kan medføre at godt begrunnede krav faller bort.

Vår erfaring er at en bør vurdere å innhente bistand når en skal reklamere eller avbryte en foreldelsesfrist for å sikre at krav ikke faller bort som følge av at en håndterer disse reglene feil.