Opprettholder streng dom om aktivering

NE nyheter skrev for en snau måned side at det ble avsagt en streng dom om infrastrukturbidrag i Bjørvika. Lagmannsretten kom frem til at infrastrukturbidraget som selskapet Barcode 101 AS hadde betalt ved utbyggingen av Bjørvika, måtte aktiveres som en del av kostprisen på skattyters egen tomtegrunn. Nå har Høyesterett kommet til samme konklusjon.

iStock_000018080623_Large - Copy

- Den praktiske konsekvensen av dette er at skattyter trolig ikke noen gang får fradragsført infrastrukturbidraget. Dommen er prinsipiell og kan ha betydning i andre saker, sier senioradvokat Sigve Braaten (bildet) i Advokatfirmaet Hjort, til NE nyheter.

Eide byggeprosjekt

Saken er at Bjørvika Kontorbygg I AS, som i dag er eid av Braathen Eiendom AS med 50 prosent, i desember 2005 inngikk avtale om kjøp av samtlige aksjer i Barcode 101 AS fra Oslo S Utvikling AS. Barcode 101 AS eide et byggeprosjekt for oppføring av kontorbygg, i tillegg til en utleiekontrakt og tomt. 

Selskapet var kontraktrettslig forpliktet til å betale et bidrag til utvikling av teknisk infrastruktur. Det omfatter infrastruktur som veier, broer, gang- og sykkelveier ol. til et felles utbyggerselskap kontrollert av ROM Eiendomsutvikling, Linstow Eiendom og Oslo Havnevesen (Bjørvika Infrastruktur AS).

- Bidragene var således ikke gitt etter pålegg med direkte hjemmel i plan- og bygningsloven, men basert på en privatrettslig avtale, sier Braaten.

Styre utbyggingen

I henhold til en avtale med Oslo kommune skulle det felles utbyggerselskapet styre utbyggingen av teknisk infrastruktur og også motta infrastrukturbidrag fra grunneierne etter hvert som området ble bebygd. I byggeperioden betalte Barcode 101 AS til sammen om lag 21,3 millioner kroner i bidrag.

Betalingsplikten ble utløst i tre trinn etter hvert som byggingen nådde ulike milepæler og var avhengig av hvor som ble bygd. All infrastruktur var på fremmed grunn og var ikke knyttet til den kjøpte eiendommen. Eiendomsretten til infrastrukturen tilfalt kommunen vederlagsfritt ved ferdigstillelse.

Utgiftsføring?

- Spørsmålet er om Barcode 101 AS` betaling av infrastrukturbidrag var en kostnad som kunne utgiftsføres direkte, eller om det var en investering som skulle aktiveres som ervervskostnad på egen tomt uten avskrivningsrett, eller helt eller delvis på bygget med avskrivningsrett, sier Braaten.

Høyesterett kom ifølge advokaten frem til at infrastrukturbidraget var en del av vederlaget for tomten, det inngikk dermed i kostprisen til Barcode 101 AS. Retten fremholdt blant annet at dette fulgte av en naturlig forståelse avtaleverket. Det var en forutsetning at infrastrukturbidraget skulle videreføres ved fradeling av tomter.

- Høyesterett la vekt på at betaling av infrastrukturbidraget utgjorde en forutsetning for å komme i posisjon til å utøve den planlagte næringsvirksomheten. Bidraget utgjorde dermed en varig økning av tomtens attraktivitet og knyttet seg ikke til ordinære kostnader til oppføring av bygget. Både direkte fradragsrett og aktivering av bidraget på bygget ble derfor nektet, kommenterer Braaten, og fortsetter: 

Får betydning

- Dommen er prinsipiell selv om den er basert på et konkret faktum. Høyesterett søker blant annet å klargjøre skattemessige konsekvenser av at kjøper ved et erverv må påta seg forpliktelser som innebærer utlegg. Dommen vil derfor kunne få betydning i andre saker.

Så lenge fritaksmodellen gjelder for salg av aksjer, vil trolig et salg av bygget skje ved at aksjene i eiendomsselskapet selges. Etter den nylige høyesterettsdommen kan kostnadene til infrastrukturarbeid  bli en endelig kostnad.

- Utbyggere må uansett på forhånd ved beregningen av lønnsomheten av fremtidige prosjekter foreta en konkret vurdering av om hele infrastrukturkostnaden skal aktiveres på grunn, eller om deler kan utgiftsføres direkte eller gjennom avskrivninger, sier Braaten.

Se også omtale av dommen i artikkelen på http://www.nenyheter.no/41460