Enklere og mer effektive anskaffelsesregler i emning

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt forslag til nye regler om offentlige anskaffelser ut på høring. Forslaget innebærer endringer både i anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften, og innfører dessuten en helt ny forskrift om tildeling av konsesjonskontrakter. Departementet foreslår også nye regler som skal effektivisere håndhevelsen av ulovlige direkteanskaffelser.

iStock_000026067886Large

Endringer i anskaffelsesforskriften

Et sentralt mål med endringene er at anskaffelsesregelverket skal forenkles. Dagens skille mellom såkalte prioriterte og uprioriterte tjenester oppheves. I stedet innføres det et skille mellom tre kategorier av tjenester: Tjenester som følger forskriftens regler fullt ut, tjenester som blir helt unntatt, og tjenester som er omfattet av egne og mer fleksible regler. Hoveddelen av dagens uprioriterte tjenester, blant annet helse- og sosialtjenester, vil falle i denne siste kategorien.

Oppdragsgivere skal lettere kunne velge konkurranse med forhandlinger og konkurransepreget dialog enn etter dagens forskrift. Formålet er at oppdragsgivere i større grad enn i dag skal kunne bruke forhandlinger i tilfeller der de mener at dette er nødvendig for å sikre en god anskaffelse.

For leverandørene vil nok forenkling av kravene til dokumentasjon være en kjærkommen endring. Dette vil også lette oppdragsgivernes arbeid og avverge enkelte avvisninger som i dag kan oppfattes som uhensiktsmessige. Leverandørene skal blant annet kunne bruke egenerklæringer som foreløpig bevis for at de oppfyller kvalifikasjonskravene i konkurransen. Oppdragsgiver kan derfor begrense seg til å kreve at den leverandøren som etter tilbudsevalueringen ligger an til å få kontrakten, leverer dokumentasjon for at egenerklæringen er korrekt. Forslaget åpner dessuten for at leverandørene i større grad enn i dag kan ettersende dokumentasjon som mangler i tilbudet.

Av andre forslag som skal bidra til forenkling, er krav om at anskaffelsesprosessen skal være elektronisk. Også regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er fulgt opp, blant annet gjennom strengere krav til bruk av lærlinger enn i dagens regelverk.

Ny forskrift om tildeling av konsesjonskontrakter

En konsesjonskontrakt er en avtale om utføring av tjenester eller bygge- og anleggsarbeider, der leverandørens vederlag består av en rett til å utnytte tjenesten/anlegget, eventuelt sammen med betaling. I en konsesjonskontrakt er med andre ord den vesentlige driftsrisikoen overført fra oppdragsgiver til leverandøren. Det klassiske eksempelet er kommunen som inngår avtale om drift av en parkeringsplass, der leverandørens inntekter kommer fra parkeringsavgiften fra de som parkerer på plassen.

Dagens anskaffelsesforskrift inneholder noen regler om tildeling av bygge- og anleggskonsesjoner, men ingen om tjenestekonsesjoner. Når den nye forskriften nå innfører egne regler også for tjenestekonsesjoner, er dette derfor nytt. Forslaget innebærer at alle konsesjonskontrakter med en anslått verdi på over 6 millioner kroner må kunngjøres, men etter mer fleksible regler enn i anskaffelsesforskriften. Blant annet vil oppdragsgiver stå fritt til å organisere konkurransen slik han selv mener det er hensiktsmessig, og alltid ha adgang til å forhandle med leverandørene.

Varigheten av konsesjonskontrakter skal være begrenset. Departementet foreslår at konsesjonskontrakter som varer mer enn fem år, ikke må inngås for lenger tid enn det som er nødvendig for at leverandøren skal kunne tjene inn igjen de investeringene som er gjort, i tillegg til å få en rimelig avkastning. 

Brudd på plikten til å kunngjøre konsesjonskontrakter skal etter forslaget sanksjoneres etter samme regler som andre ulovlige direkteanskaffelser.

Nye regler om håndhevelse av ulovlige direkteanskaffelser

Da nye og strengere sanksjonsregler ble innført i 2012, ble håndhevelsen av ulovlige direkteanskaffelser flyttet fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) til domstolene. Siden den gang har det bare vært én sak om ulovlige direkteanskaffelser for norske domstoler. For at leverandørene skal ha en effektiv reaksjonsmulighet mot slike regelbrudd, mener derfor departementet at KOFA må få tilbake sin håndhevelsesmyndighet.

Departementet foreslår å gjeninnføre KOFAs mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser. I tillegg foreslår det å gi nemnda kompetanse til å ta ut søksmål. Fremgangsmåten vil være slik at hvis KOFA i en klagesak konkluderer med at det er begått en ulovlig direkteanskaffelse, skal nemnda enten treffe vedtak om overtredelsesgebyr (opp til 15 prosent av anskaffelsens verdi) eller bringe saken inn for domstolene.

Departementet foreslår også at en leverandør som får medhold av KOFA i klage om ulovlig direkteanskaffelse, skal få tilbake klagegebyret.     

Ikrafttredelse

Det tas sikte på at det nye regelverket for offentlige anskaffelser skal gjelde fra våren 2016. Når de nye håndhevelsesreglene skal tre i kraft, er ikke klart.