Byrådserklæringen: By- og boligutvikling kommende fireårsperiode

Byrådserklæringen, som ble offentliggjort tirsdag 22. oktober, legger grunnlaget for det politiske byrådssammarbeidet mellom AP, MDG og SV i perioden 2019 til 2023. I tillegg til å være et politisk dokument, vil byrådserklæringen også være retningsgivende for kommunens og de enkelte kommunale etatenes myndighetsutøvelse. Byrådserklæringens planer for by- og boligutviklingen, som omtales i det videre, må påregnes å være av stor betydning for aktører i eiendomsbransjen.

architecture-4453031__340

Grønt skifte med sterk offentlig styring

Fotgjengere, syklister og kollektivtransport skal prioriteres. Det skal etableres flere torggater, gågater og grøntområder, biltrafikken skal ytterligere reduseres og fordyres, og parkeringsplassene blir færre. Det skal tilrettelegges for attraktive nabolag i hele byen, med kort vei til møteplasser, grøntområder og områder for lek og aktivitet.

Byrådet ønsker kommunal planlegging, basert på sterk offentlig styring. I tillegg ønskes bedre medvirkningsprosesser i plansaker, ved involvering på et tidligere tidspunkt, og hvor innovative og digitale verktøy tas i bruk.

  

Planer for boligpolitikken

God og variert boligutbygging fremheves som sentralt i byutviklingspolitikken.

Det uttales at Oslo skal «vokse innenfra-og-ut og langs banenettet, i tråd med prinsipper for arealeffektiv og klimavennlig byutvikling».

Byrådet vil legge til rette for bygging av et stort antall nye boliger hvert år, og hovedveksten skal ligge innenfor byens tidligere næringsarealer. Satsningsområder for boligbygging er Hovinbyen, Lysaker/Lilleaker, Skøyen, Bjørvika, Filipstad, Majorstuen, Smestad, Slemdal, Marienlyst, Veterinærhøyskolen, Nydalen, Frysja, Tveita, Rødtvet, Stovner, Furuset, Skullerud, Lambertseter/ Karlsrud, Mortensrud og Hauketo.

Det skal bygges mer varierte boliger. Det skal etableres en tredje boligsektor for rimelige eie- eller leieboliger. I tillegg skal det bygges flere studentboliger, og flere boliger tilpasset nye og alternative boformer, som kompaktboliger og kollektiv- og generasjonsboliger. Det skal også tilrettelegges for selvbygging og byøkologiske prosjekter. Byrådet ønsker videre å teste ut ”etablererbolig”- og “innsats-for-leie”-modellen, samt å etablere flere kommunale boliger. Ved kollektivknutepunkter ønskes enda høyere bebyggelse, samtidig som byens småhusområder skal ivaretas på en bedre måte, blant annet gjennom revidering av småhusplanen.

Det skal tilrettelegges for at flere private aktører utvikler og bidrar i prosessen med etablering av rimelige boliger.

Minstenormen for parkering skal fjernes både i bolig- og næringsprosjekter, maksnormen strammes inn, og normen stedstilpasses. Nye parkeringsplasser skal være ladeklare, og det skal stilles krav til sykkelparkering.

Eiendomsskatten ønskes videreført som en «moderat» skatt, og byrådet ønsker i tillegg å arbeide for innføring av en egen eiendomsskatt på sekundærboliger.

 

Planer for bygge- og anleggsbransjen

Byrådet ønsker miljøvennlige bygg og lavere energibruk. For å hindre at bygg rives, ønskes det etablert et klimaregnskapsprogram for gjenbruk av bygningsmasser, og som utvikles i samarbeid med bransjen. Kommunale bygg, både nye og rehabiliterte, skal som hovedregel være plusshus, og kravet til levetid på nye kommunale bygg skal økes.

Sammen med bransjen skal det utvikles en veileder angående bygging av næringsbygg som flerbruksbygg. Det skal utarbeides en strategi og iverksettes tiltak for flere grønne tak og fasader på bygninger, og det skal jobbes for krav om utslippsfri anleggsdrift i private utbyggingsprosjekter.