Bransjeforeninger i konkurransemyndighetenes søkelys

Konkurransetilsynet gav nettopp en bransjeforening for hvitevareverksteder bot for å ha kommet med prisanbefalinger til medlemsbedriftene. Også i Danmark og Sverige har konkurransemyndighetene det siste året slått ned på eller etterforsket tilsvarende forhold.

iStock_000000414163Large

Bransjeforeninger i en konkurranserettslig risikosone

Konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende avtaler innebærer at konkurrenter ikke kan samordne sin markedsmessige opptreden. Fordi medlemmene i en bransjeforening vanligvis er konkurrenter, er bransjeforeninger en mulig arena for ulovlig samordning konkurrentene imellom. Det kan dreie seg om ulike former for prissamarbeid, utveksling av konkurransesensitiv informasjon, anbudssamarbeid eller andre former for koordinering av medlemmenes forhold til kunder eller leverandører.

Økt oppmerksomhet på bransjeforeninger

Den siste tiden har det vært flere saker mot ulike bransjeforeninger, både i Norge og internasjonalt.

Danske konkurransemyndigheter slo i 2014 til mot en bransjeforening for bilverksteder som hadde anbefalt sine medlemmer boikott av en nettside som tilbød prissammenlikning mellom bilverksteder. Dette ble ansett som et forsøk på samordning av medlemsbedriftenes atferd som hadde til formål å begrense konkurransen. Avgjørelsen ble påklaget, men opprettholdt. Konkurransemyndighetene i Danmark har nylig også etterforsket en legeforenings anbefaling til medlemmene om å behandle færre pasienter.

I Sverige innledet konkurransemyndighetene høsten 2014 etterforskning av den svenske bankforeningen vedrørende foreningens anbefalinger til medlemmene om nedbetalingsplaner for lån. I EU bekreftet domstolen nylig et vedtak rettet mot en fransk bransjeforening for laboratorier, som hadde gitt anbefalinger om selskapsstruktur og bidratt til prissamarbeid.

De mange sakene den siste tiden kan tyde på at konkurransemyndighetene nå holder særlig øye med aktiviteter i bransjeforeninger. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til hva foreninger lovlig kan engasjere seg i, og hva som kan innebære ulovlig samordning av medlemmenes virksomhet.

Hvor går grensen?

Bransjeforeninger har en viktig og legitim rolle å spille når det gjelder politisk påvirkning, faglige anbefalinger og liknende informasjonsaktiviteter. Utdanningsaktiviteter, alminnelig lobbyvirksomhet, utarbeidelse av standardavtaler uten prispåvirkende elementer og juridisk rådgivning, vil som utgangspunkt være legitime aktiviteter.

Bransjeforeninger må imidlertid vise stor varsomhet og ikke engasjere seg i forhold som kan oppfattes som samarbeid om priser og rabatter, produksjons- eller salgsbegrensninger, fordeling av kunder eller geografiske områder mellom medlemsbedrifter osv.

Vanskelige grenseområder kan være utarbeidelse av bransjestatistikker og annen innsamling og utveksling av markedsinformasjon, kalkylestøtte med videre.

Ved aktiviteter som i seg selv er lovlige, må man likevel ha et våkent øye til konkurranseloven: Skal man drive lobbyvirksomhet mot et nytt lovforslag, er det greit å argumentere med at det vil føre til svekket lønnsomhet for medlemsbedriftene. Det er derimot ikke greit at medlemmene deler informasjon om marginer for å komme frem til et slikt felles standpunkt.

Bransjeforeninger opererer til tider i et nokså uoversiktlig landskap der det er lett å trå feil, og de må derfor ha et bevisst forhold til konkurranseloven. Et godt tiltak for å unngå å havne i konkurransemyndighetenes søkelys, er å sørge for tydelige, bransjetilpassede retningslinjer for foreningene, som alle involverte kjenner og etterlever. Ikke vent til det eventuelt smeller – da kan det bli arbeidskrevende, ubehagelig og dyrt.