Bør prisen på konsesjonskraft endres?

Norsk Vassdragsjuridisk forening reiste nylig spørsmål om prisen for konsesjonskraft fra konsesjoner tildelt før 1959 bør fastsettes på samme måte som konsesjonskraft fra nyere konsesjoner. Tidligere har energiselskaper ønsket dette, ikke kommunene. Nå synes dette i stor grad snudd.

demning_kraftanlegg

Prisen for konsesjonskraft fastsettes etter vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven etter gjennomsnittlig selvkost for et såkalt representativt antall vannkraftverk i hele landet, den såkalte OED-prisen. For 2014 var OED-prisen 10,84 øre/kWh.  Men prisen for konsesjonskraft etter konsesjoner gitt før 1959 er ikke omfattet av denne regelen, men skal fastsettes etter de samme bestemmelser som gjaldt før 1959. For slik konsesjonskraft skal prisen være produksjonskostnaden for kraften, iberegnet 6 % rente, og med tillegg av 20 % (1959-prisen).  

For kraftverk som etter hvert er blitt nedskrevet, har den  såkalte 1959-prisen gitt langt lavere pris for kraft fra mange kraftverk enn gjennomsnittsprisen beregnet av OED, og denne regelen har  slik vært gunstig for kommunene/fylkeskommunene som har mottatt kraften  i mange år. Men ettersom de eldre kraftverkene nå må rustes opp eller bygges om, og nye utbyggingskostnader må legges inn i prisen, iberegnet 6 % rente og med tillegg på 20 %, kan den tidligere så gunstige konsesjonskraftprisen bli så høy at den ligger over gjeldende markedspris. I slike tilfelle vil kommunene tape på å ta ut kraften. Dette kommer særlig på spissen i perioder der markedsprisen er lav, slik den er nå og ventelig vil være i lang tid framover.

Beregningen av konsesjonskraft etter de eldre konsesjonene har historisk ført til mange rettssaker og mye strid mellom kommunene og kraftselskapene, og mange har valgt å avtale å benytte OED-prisen for å slippe de årlige beregningene og diskusjonen om beregning av prisen. 

I møtet i Norsk Vassdragsjuridisk forening gikk LVK sterkt inn for å endre loven slik at den departementsfastsatte prisen skal gjelde for all konsesjonskraft. LVK mener prisen for konsesjonskraft etter de eldre konsesjonene ikke lenger er i samsvar med formålet med konsesjonskraften; at kommunene skal sikres energi til en rimelig kostnad. Et opplagt rettslig spørsmål er om det er mulig å endre reglene med virkning for allerede gitte konsesjoner. LVK mener dette ikke er problematisk.

Eidsiva Energi, som hadde motinnlegg, tok til orde for at gjeldende ordning burde beholdes.  Når prisen fastsettes etter individuell kostpris som 1959-prisen, vil den svinge, og det ligger i regelen at det vil variere hvor fordelaktig den er. Det ble også stilt spørsmål ved om det vil være mulig å endre prisen for eldre konsesjoner uten å komme i konflikt med forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft.

Kraftselskaper opplever at kommuner motsetter seg konsesjon for tiltak i eldre reguleringsanlegg fordi det gir for høy konsesjonskraftpris, og kommunene risikerer generelt for eldre anlegg at tidligere gode inntekter skrumper inn. Olje- og energidepartementet synes opptatt av emnet, og det er neppe tvil om at det vil bli diskusjon om dette framover.